AddToAny

Støtte til strømsparing går til de rikeste

Folk med lav inntekt har ikke tilgang på støtte fra Enova, viser forskning. Andre måter å støtte etterisolering på, har vist større effekt.
- Folk med lav inntekt har i praksis ikke tilgang på subsidier fra Enova. Dette øker forskjellene mellom rike og fattige.

Det sier forsker Lars Even Egner. Han jobbet på Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim og skrev ferdig sin tidligere i høst.

Nå jobber han som forsker ved Transportøkonomisk Institutt.

Egners forskning viser at 70 prosent av alle husholdningene i Norge kun får 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova.

Dette er husholdninger med en samlet inntekt på rundt 1 million kroner.

Husholdningene med en samlet inntekt over 1 million kroner, får 83 prosent av det høyeste Enova-tilskuddet.

Enova: Bidra til omlegging

Enova er et statlig foretak som skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Enova-ordningen som Lars Even Egner har sett på, heter «». Det er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.

Du får inntil 150.000 kroner i støtte når du oppgraderer bygningskroppen på boligen din, altså yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur.

Folk med lav inntekt har i praksis ikke tilgang på subsidier fra Enova, viser forskning som Lars Even Egner har skrevet doktoravhandling om.

NTNU.no

Problemet er at det er dyrt å etterisolere et hus, påpeker Egner.

- De aller fleste slike etterisoleringer som blir subsidiert, koster over en halv million kroner. Husholdninger med lav inntekt ønsker ikke dette. De har ikke evnen til å finansiere et slikt prosjekt.

Målet med tilskuddet er å fremme ny teknologi, ifølge Enova

- Tanken er at noen skal gå foran, du kan gjerne kalle dem «early movers». Det er de som har risikovilje og mulighet til å gjennomføre et slik prosjekt. Det er jo blant de prosjektene som er størst under Enovatilskuddet; du kan få inntil 150.000 kroner i støtte og det er naturlig nok ikke for hvermannsen, sånn sett,

Urettferdig, men effektiv

Enovas største subsidieordning er i praksis urettferdig. Likevel er den effektiv, har forsker Egner funnet ut.

Forskningsprosjektet Egner var med på, sjekka om subsidiene fra Enova hadde effekt. I Norge hadde subsidier 90 prosent effekt, enten i omfang, kvalitet eller på oppstart.

Et begrep brukt på dette feltet er free riding, eller gratispassasjer på norsk. Målet er å gi subsidier til folk som ikke hadde gjort det uten støtte. Man vil unngå å gi subsidier til husholdninger som hadde etterisolert uansett.

Egner har sammenlignet Norge med Sveits og funnet at det er færre gratispassasjerer i Norge.

- Subsidiene vi deler ut, har en effekt. 90 prosent effekt i Norge, sammenlignet med 50 prosent i Sveits.

I Sveits sa halvparten at de hadde etterisolert huset enten de hadde fått støtte eller ei.

Dør-til-dør-aksjon

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det snakket forsker Lars Even Egner om i et tidligere i år med Energi og Klima.

Skal vi spare mest mulig milliarder kilowattimer, må vi etterisolere, framhever Egner. Han er entusiastisk for denne måten å gjøre det på:

I området Kirklees i Huddersfield i England gikk man, bokstavelig talt, fra dør til dør. Tilbudet: Etterisolering.

- Man tvang folk til å si ja eller nei, sier Egner til Nettverk.

Etter det Egner har sett i forskningslitteraturen, er det en av de mest effektive måtene å få folk med seg på.

- Resultatene av den måten de gjorde det på i Kirklees, er hinsides. Drøye 30 prosent takket ja til tilbudet. Det er omtrent like mange hus man etterisolerer på 10 til 20 år i Norge. Her fikk man det til i én aksjon.

Egner understreker at en slik aksjon ville kostet mye penger.

- Men det er en avveining man kunne gjort. Vi hadde i alle fall spart store mengder energi på det.

Peker på Husbanken

Mens Enova har delt ut 4,22 milliarder til næringslivet siste tolv månedene, har privatforbrukere fått støtte for totalt 126,6 millioner kroner i året 2021.

Det betyr at 33 ganger så mye penger har gått til næringslivet,.

Enova har vært, sa en sarkastisk Tore Strandskog til Nettverk i august.

Strandskog er direktør i bransjeorganisasjonen Nelfo. Han vil endre Enovas mandat.

for å få til energieffektivisering, svarte statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Regjeringen å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023.

Fra 2023 foreslår regjeringen at Husbanken får i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

200 millioner kroner av Enova sin årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere vil bli overført til Husbanken for å finansiere ordningen, hvis regjeringen får det som den vil.

Husbanken: - Gjennomslag for SV

Det er viktig å få på plass bedre støtteordninger, slik at folk med lav inntekter får mer av støtten fra Enova, understreker Lars Haltbrekken (SV). Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

- GJENNOMSLAG SV har fått gjennomslag for at Husbanken skal spille en større rolle i arbeidet med energieffektiviseringen. Det er stortingsrepresentant Lars Haltbrekken i SV glad for.

Leif Martin Kirknes

- Noen vil endre mandatet til Enova. Vil du det?

- Ja, og et samlet storting har bedt om at det kommer et tilleggsmandat til Enova. Det vil gjøre at Enova igjen i større grad støtter energieffektivisering i folks hjem.

Regjeringen har i 2022 satt av 400 millioner kroner til klima- og energitiltak for husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra den forrige regjeringen, ifølge.

Det siste tar SV sin del av æren for, ifølge Lars Haltbrekken.

- Vi har fått til hundre millioner til kommunale boliger og energieffektiviseringstiltak der.

Haltbrekken framhever også at SV har fått gjennomslag for Husbankens rolle.

- Vi har også fått gjennomslag for at Husbanken skal spille en større rolle i arbeidet med energieffektiviseringen. De kan i større grad hjelpe folk med dårlig råd.

Visste du dette om Enova?

Enova er et statlig foretak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Selskapet holder til i Trondheim, har rundt 80 medarbeidere, og eies i dag av Klima- og miljødepartementet.

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.

«» er den støtteordningen med høyest tilskudd som Enova har.

Hittil i år er det innvilget støtte på 376 søknader over programmet «Oppgradering av bygningskroppen».

Samlet for alle programmene er tallet 11 801 hittil i år.

41 882 784 kroner er utbetalt til «Oppgradering av bygningskroppen».

Samlet for alle støtteordningene for private boligeiere (utenom transporttiltak) er tallet 229 365 995 kroner hittil i år.

Støtte til solceller (eller annen elproduksjon basert på fornybare energikilder) er størst, eller mest benyttet av boligeierne, så langt i år. Dette gjelder både antall søknader og utbetalt beløp.

Kilde: Enova Svarer og

Image-text:

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Extra-info:

Energieffektivisering

Gå til mediet

Flere saker fra HK-Nytt

Varehandelen er bekymret for framtida, særlig for strømprisen og fallende salgstall, ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
HK-Nytt 27.01.2023
Et ukjent antall Skeidar-ansatte vil miste jobben på grunn av fallende omsetning. - Det er mye følelser. Vi står i fare for å miste jobbene våre. Det er ganske tragisk, sier en av de tillitsvalgte.
HK-Nytt 27.01.2023
Madla handelslag sparer 2 prosent av lønna i tjenestepensjon til Mette Wennberg og kollegene. Andre samvirkelag betaler opptil 6 prosent.
HK-Nytt 25.01.2023
Godt lagarbeid gir resultater. Linda Moen Magnussen jobber i en av 24 butikker med tariffavtale på kjøpesenteret i Skien.
HK-Nytt 24.01.2023
For unge mellom 21 og 26 år skal det ikke lenger være lommeboka som bestemmer hva slags tannhelse man har. De mellom 23 og 26 år skal få 50 prosent tannlegerabatt som en utvidelse av tannhelsereformen.
HK-Nytt 24.01.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt