- Dette forsterker forskjellene mellom de gamle universitetene og de nye unviersitetene og høgskolene, sier styrelederen, som likevel må balansere kritikken, fordi flere av medlemmene hans også fornøyd med nyordningen.
Selv er han rektor ved en av institusjonene som kommer veldig dårlig ut, Det teologiske menighetsfakultet. De får et kutt på omlag 10 prosent.
Vinnere og tapere
Universitetet i Oslo (UiO) er en klar vinner i den nye modellen for finansiering av høyere utdanning, mens Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en like klar taper, når man ser på de konkrete tallene og utslagene for 2018.
87 millioner kroner skiller de to, da UiO får en økning på 60 millioner kroner, mens HiOA får et kutt på 27 millioner.
Handelshøyskolen BI kommer klart best ut blant de private og er en god nummer to blant vinnerne alle høgskoler og universiteter sett under ett.
Bortsett fra BI, er det bare de gamle universitetene som topper vinnerlista, mens de nye universitetene og de største høgskolene er de største taperne (alle tallene i millioner kroner):
Disse får best uttelling blant alle høgskoler og universiteter
Universitetet i Oslo +60.546
Handelshøyskolen BI +34 445
Norges teknisk-naturvitskaplege universitet +33.936
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet +20.318
Disse kommer dårligst ut blant alle høgskoler og universiteter
Høgskolen i Oslo og Akershus -27.461
Universitetet i Agder -20.968
Universitetet i Stavanger -18.862
Høgskulen på Vestlandet -18.804
Nord universitet -16.273
Høyskolen Kristiania -11.175
Høgskolen i Sørøst-Norge -10.549
Omvendt Robin Hood
Men både i den politiske opposisjonen og blant rektorer ved landets høgskoler og nye universiteter sitter kritikken løst. Rektor Bjør
