Norsk Skogbruk
27.06.2022
Klarer vi å øke gjennomsnittlig kubikkmasse i norsk produksjonsskog, øker vi også karbonbinding og lagring, både i biomassen og jorda. 20 m3 pr dekar bør være mulig. Det kan blant annet oppnås med lengre omløpstid. Studier viser sterk vekst fram til 130 års alder.
Norsk Skogbruk har hatt flere gode innlegg om jordbunn i skogen. Joner gir erfaringer fra jordbruket, som har lengere erfaring enn skogbruket om behandling av jord og som vi kan lære mye av. Nybakken poengterer riktig at vi må ha mer systematisk kartlegging. Heldigvis er Landsskogtakseringen alt i gang med arbeidet.
KARBONLAGRING ETTER ISTIDEN
Det er særlig dynamikken i jordas karbonlager som gjør karbonregnskapet i skogen komplisert. For å skjønne den må vi studere dynamikken og sammenhengen med trærne. Jeg velger å dele de karbonholdige bestanddelene inn i tre grupper.
Levende biomasse (trærne med røtter), som blir strø ved hogst eller fall av nåler/greiner. Strøet blir omdannet til humus/mold av sopper, bakterier og insekter. De bruker energien i biomassen til sine livsprosesser, med frigjøring av CO2. Det er nødvendig med stadig tilførsel av strø.
Humus/mold, som er vekstmediet for trærne og som er omdannet strø.
Mineraljordsjiktet, som også har mye karbon og er del av vekstmediet, men karbonet er mer bundet enn i de to første.
Den norske skogen er ganske ung, da landet var dekket med is bare 10 000 år tilbake. Det er dermed mulig å undersøke karbonregnskapet i de tre ulike bestanddelene (over) siden start.
Når mineraljorden dukket fram fra isdekket begynte plantene å bygge opp karbon i levende masse og i jordbunnen. Økning av karbon i jordbunnen gikk raskt i begynnelsen og flatet ut over tid. Resonnementet bygger på studier og kartlegging av isbreer på Vestlandet etter at de trakk seg tilbake fra ca 1750, sammenliknet med jordbunnen i tilsvarende områder som ikke har hatt isbre (se figur 1.).
Vi kan også anslå hvor mye biomasse som er dannet etter istiden for 10 000 år siden. I norsk urskog med bare natur
Gå til medietKARBONLAGRING ETTER ISTIDEN
Det er særlig dynamikken i jordas karbonlager som gjør karbonregnskapet i skogen komplisert. For å skjønne den må vi studere dynamikken og sammenhengen med trærne. Jeg velger å dele de karbonholdige bestanddelene inn i tre grupper.
Levende biomasse (trærne med røtter), som blir strø ved hogst eller fall av nåler/greiner. Strøet blir omdannet til humus/mold av sopper, bakterier og insekter. De bruker energien i biomassen til sine livsprosesser, med frigjøring av CO2. Det er nødvendig med stadig tilførsel av strø.
Humus/mold, som er vekstmediet for trærne og som er omdannet strø.
Mineraljordsjiktet, som også har mye karbon og er del av vekstmediet, men karbonet er mer bundet enn i de to første.
Den norske skogen er ganske ung, da landet var dekket med is bare 10 000 år tilbake. Det er dermed mulig å undersøke karbonregnskapet i de tre ulike bestanddelene (over) siden start.
Når mineraljorden dukket fram fra isdekket begynte plantene å bygge opp karbon i levende masse og i jordbunnen. Økning av karbon i jordbunnen gikk raskt i begynnelsen og flatet ut over tid. Resonnementet bygger på studier og kartlegging av isbreer på Vestlandet etter at de trakk seg tilbake fra ca 1750, sammenliknet med jordbunnen i tilsvarende områder som ikke har hatt isbre (se figur 1.).
Vi kan også anslå hvor mye biomasse som er dannet etter istiden for 10 000 år siden. I norsk urskog med bare natur
