- Antatt behov for årsverk fra helsefagarbeidere er redusert med 36.000, eller anslagsvis 50.000 omregnet til stillinger, fordi de i snitt jobber godt under et fullt årsverk, påpeker Håkon Høst, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU).
Tallene får konsekvenser
Håkon Høst mener det er på høy tid å diskutere framskrivningene fra SSB og få større bevissthet på hva de bygger på og hva de betyr.
- Framskrivningene har konsekvenser for blant annet planlegging av utdanningstilbud framover, sier han.
Slik forklarer SSB hvorfor framskrivningene er endret:
Nils Martin Stølen, seniorforsker i SSB forklarer hvorfor det framskrevne behovet for helsefagarbeidere er redusert med nesten 50.000 på sju år:
- For det første er antall årsverk ikke helt sammenlignbare mellom de to rapportene. Denne gangen har vi nemlig ikke inkludert utdannet helsepersonell som arbeider utenfor helse- og omsorgssektoren, sier han.
SSB har også regnet med mindre rom for økninger i budsjettene i offentlig sektor framover.
Sykepleierne vil overta helsefagarbeidernes oppgaver
For sykepleiere anslo SSB i 2012 at vi ville ha behov for 49.000 flere sykepleierårsverk i 2035. Nå er antatt behov for økning beregnet til 40.000.
- Når veksten i etterspørselen i denne framskrivingen blir lavere for helsefagarbeiderne enn for sykepleierne, er det fordi vi forventer at noen av oppgavene som nå blir utført av helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten, overføres til sykepleiere og annet høyskoleutdannet personell, sier Nils Martin Stølen.
- I kommunale pleie- og omsorgstjenester legger vi deri