«Do you know what? We do not care about the Christians anymore. Now we will take the muslims. Believe me, we will». Distriktspolitikeren drar hånden sin gjennom det glattkjemmede håret, mens han tygger på en tannpirker. Han representerer et ytterliggående politisk parti, Jathika Hela Urumaya, hvor de fleste medlemmene er buddhistiske munker. Jeg har møtt ham før, under sluttfasen av borgerkrigen i Sri Lanka (1983-2009), da forholdet mellom Norge og Sri Lanka var svært betent. Denne gang viser kalenderen tidlig 2012, borgerkrigen er slutt, sluttoppgjøret er fortsatt sårt, volden mot kristne karismatiske kirker har avtatt (som er tema for min phd-avhandling), men fred er kanskje ikke det riktige begrepet å bruke. På gaten møter jeg flere med slagord på T-skjorten: «Already against the next war».
Aggressive buddhistmunker
Tre år tidligere hadde jeg endelig klart å finne adressen til hovedkontoret til Jathika Hela Urumaya, det politiske partiet som stort sett består av buddhistiske munker. Kort fortalt hadde de tre kampsaker: fullføre borgerkrigen med militære midler (og avslutte de norske fredsforhandlingene); innføre en lov mot uetisk misjon, for å regulere karismatiske kristne i landet; og bygge nye sykkelveier i landet. Hovedkontoret er tomt, bortsett fra en sekretær som blir lettere nervøs når jeg sier jeg er fra Norge. Det jeg ikke vet er at tamiler i Norge har angrepet den sri lankiske ambassaden i Oslo dagen i forveien, og at de fleste nasjonalistiske munkene i Sri Lanka i samme stund står utenfor den norske ambassaden i Colombo og sperrer en 4-felts motorvei i høylytt demonstrasjon mot Norge. Munkene er like agiterte når de kommer tilbake, og stiller meg til veggs: «You have to understand this: Norway is an enemy country!», før de i samme åndedrag letter på trykket: «Do you like a cup of tea?»
Det er fullt mulig å forklare påskedagsterroren uten henvisning til Sri Lankas
