Fagpressenytt

(Fig NiBio) Ask i Polen begynte å skrante tidlig på 1990tallet. Derfra har askeskuddsjuke spredd seg utover i Europa med rekordfart. Nå har sjukdommen nådd store deler av Europa hvor vanlig ask forekommer. Heller ikke Norge har unngått sjukdommen og den nærmer seg nå Trøndelag. På Vestlandet har den spredd seg med en gjennomsnittshastighet på rundt 50 km per år.

HALVOR SOLHEIM, ARI HIETALA, NIBIO

Askeskuddsjuke skyldes en liten sopp som i Norge blir kalt askeskuddbeger (Hymenos cyphus excelsior). Den er hjemmehørende i ØstAsia hvor den kun forårsaker misfarg ing av blad på blant annet mandsjuriaask (Fraxinus mandshurica). Hvordan den har kommet til Europa vet vi ikke, men det har trolig vært introduksjoner fra ØstAsia, for eksempel fra Russland fjerne Østen og til europeiske deler av Russland eller til euro peiske områder i gamle Sovjetunionen og allierte land, for eksempel til Polen.

SPREDNING I EUROPA

Askeskuddsjuken startet trolig i Polen der en la en merke til en tiltagende visning hos asketrær tidlig på 1990tallet. Sjukdommen spredte seg etter hvert, og innen 10 år mer ket mange av de nærmeste nabolandene at aska skrantet også der. Senere har stadig nye land rapportert om askevisning og per i dag er sjukdommen rapportert fra de fleste land i Europa hvor ask (Fraxinus excelsior) vokser.

SPREDNING I NORGE

I Norge ble askeskuddsjuke registrert før ste gang i 2008 i ei planteskole som hadde importert askeplanter fra Sverige. De regis