seniorrådgiver En artikkel fra UiT Norges arktiske universitet
- Hei, føler du deg vel i dag? spør sykepleier Merethe Erga når jeg kommer inn på skiftestua på Sentrum legepraksis i Alta.
- Ja da, svarer jeg - slik jeg bør.
For hvis ikke må sprøytene ligge der ubrukte. Du må nemlig være frisk for å bli syk. Sprøytene inneholder allergener som undertegnede reagerer kraftig på.
Erga og jeg har begynt å bli vant til å treffes på arbeidsplassen hennes. Annenhver måned setter hun to sprøyter i meg. Vaksinen er ikke akkurat en engangsvaksine, for dette er en prosess som kan vare opptil fem år. Riktig betegnelse er spesifikk immunterapi, men oftest kalt allergivaksinering, som er en metode for å kontrollere allergi når vanlig allergimedisin ikke fungerer. Metoden går ut på å få kroppen til tåle allergenet.
- Har du husket å ta antihistamin en halv time før? spør Erga.
- Ja.
- Vi må måle pef, fortsetter hun og rekker meg apparatet som måler luftstyrken min.
Tre blås og hun har skrevet opp dagens lungekapasitet.
Startet for 100 år siden
Overlege ved barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT, Roald Bolle, er en av landets fremste eksperter på allergi og denne typen behandling.
Professor ved UiT Norges arktiske universitet og overlege Roald Bolle mener flere burde valgt allergivaksinering som behandling. (Foto: Inger Elin Utsi)
- Spesifikk immunterapi er en behandling som startet for over 100 år siden. I 1911 kom en artikkel i et veldig anerkjent tidsskrift om dette. En doktor som var veldig allergisk mot gresspollen, begynte å sprøyte inn allergener. Det gjorde at han ble bedre, og han skrev om dette, forteller Bolle, som får flere og flere pasienter med årene.
Og det ikke uten grunn.
Ifølge Folkehelserapporten fra 201
