Fotterapeuten
15.03.2022
Som helsepersonell har du ansvar for at informasjonen du gir er korrekt, men også at den blir forstått av mottakeren. Språket må være så presist at det ikke oppstår misforståelser, men heller ikke så vanskelig at det er umulig å forstå. Derfor må ordvalget tilpasses målgruppen.
L « egers evne til å forstå og å gjøre seg forstått er like viktig som kunnskap og praktiske ferdigheter.»
Sitatet over er hentet fra en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (les hele artikkelen på de neste sidene). Den er skrevet av Petter Gjersvik, som er medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i hudsykdommer ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Rastløse legger
Petter Gjersvik har stor interesse for kommunikasjon og måter å uttrykke seg på. Hele vår virkelighetsoppfattelse beror på ord. Han er opptatt av at man skal kunne bruke gode norske uttrykk der det er mulig, men ikke for enhver pris. Mange latinske uttrykk er godt forankret i det norske språket, men når vi begynner å bruke hverdagsengelsk for å navngi en diagnose, da mener han at vi heller bør finne en norsk oversettelse.
Som eksempel på et slik begrep, som blant annet står oppført i Store medisinske leksikon, er restless legs. I forklaringen som er oppgitt på nettet står det også at restless legs er kjent som «restless legs syndrom (RLS), rastløse ben, urolige ben». Petter Gjersvik mener at vi heller bør omtale tilstanden som rastløse bein eller rastløse legger. Når det er mulig og naturlig bør vi bruke norske ord og ikke tro at det blir mer korrekt med engelske ord.
Samtidig skal man ikke banalisere fagspråket. Helsepersonell må av og til bruke faguttrykk som folk flest ikke forstår. Det er behov f
Gå til medietSitatet over er hentet fra en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (les hele artikkelen på de neste sidene). Den er skrevet av Petter Gjersvik, som er medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i hudsykdommer ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Rastløse legger
Petter Gjersvik har stor interesse for kommunikasjon og måter å uttrykke seg på. Hele vår virkelighetsoppfattelse beror på ord. Han er opptatt av at man skal kunne bruke gode norske uttrykk der det er mulig, men ikke for enhver pris. Mange latinske uttrykk er godt forankret i det norske språket, men når vi begynner å bruke hverdagsengelsk for å navngi en diagnose, da mener han at vi heller bør finne en norsk oversettelse.
Som eksempel på et slik begrep, som blant annet står oppført i Store medisinske leksikon, er restless legs. I forklaringen som er oppgitt på nettet står det også at restless legs er kjent som «restless legs syndrom (RLS), rastløse ben, urolige ben». Petter Gjersvik mener at vi heller bør omtale tilstanden som rastløse bein eller rastløse legger. Når det er mulig og naturlig bør vi bruke norske ord og ikke tro at det blir mer korrekt med engelske ord.
Samtidig skal man ikke banalisere fagspråket. Helsepersonell må av og til bruke faguttrykk som folk flest ikke forstår. Det er behov f
