For Ipsos er tallene i barometeret ekstra interessante akkurat i år fordi utvalget av ledere i offentlig sektor er firedoblet fra 150 til 600 ledere.
-Vi ser et gjennomgående mønster: Lederne i offentlig sektor er i større grad åpne for seniorene og deres plass i arbeidslivet enn ledere i private virksomheter, sier prosjektleder Lene Rathe i Ipsos.
-Hvorfor er det slik?
-Flere faktorer påvirker dette bildet. Vi ser også systematiske forskjeller mellom ledere i store virksomheter - der den positive holdningen til seniorer gjerne er høyere - versus små virksomheter. I offentlig sektor finner vi mange store virksomheter, der det er grobunn for en velutviklet seniorpolitikk.
IA-avtalens rolle
I tillegg ser vi at virksomheter med IA-avtale (Inkluderende Arbeidsliv) er mer positive til seniorer enn virksomheter som står utenfor avtalen. Vi ser også at virksomheter med kvinnelige ledere er noe mer positive til seniorene. Og i offentlig sektor er andelen kvinnelige ledere noe høyere enn i privat sektor.
Summen av slike faktorer utgjør en viss forskjell i holdningene og de konkrete tiltakene for seniorer, mener Rathe.
Disse forskjellene har man sett lenge i dette barometeret, tilføyer prosjektlederen.
Faresignaler!
Seniorbarometeret viser enkelte bekymringsfulle trekk i svarene fra de yrkesaktive.
Det gjelder blant annet hvordan holdningene til avgang fra arbeidslivet blant de eldste nå utvikler seg.
-I år spør vi atter en gang om man gleder eller gruer seg til å gå av med pensjon. Det er stabile resultater over tid. Men når vi bryter det ned på alder, finner vi at de blant 60+ var andelen som gleder seg, 31 prosent i 2017. Men i år er den oppe i 44 prosent. Det er iøynefallende, men kan i noen grad skyldes tilfeldigheter.
-Men vil du likevel si at det er en signifikant endring?
-Ja, det vil jeg si. En endring på 13 prosent er merkbar, og den ligger godt over gjennomsnittet, sier Rathe.
Jobb lokker færre
Ipsos-eksperten minner samtidig om at et annet resultat som trolig vil bli lagt merke til blant mange seniorpolitikere: Det er en tendens til at færre blant dem som er over 60 år, som kan tenke seg å fortsette i jobb etter at de får rett til pensjon. Seniorene over 60 år
svarer nå omtrent som gjennomsnittet, etter å ha ligget over gjennomsnittet på andelen
som kan tenke seg å fortsette i arbeid etter rett til pensjon siden 2003.
-Frem til år 2010 så vi en økende andel yrkesaktive som ville fortsette i jobb etter at de fikk rett til pensjon. Siden den gang har utviklingen stagnert. Og de siste 4-5 år har andelen med jobbplaner blant de eldste over 60 falt merkbart. Det er en kilde til uro hvis man ser dette i et seniorpolitisk perspektiv, mener Rathe.
-Hvorfor ser vi denne utviklingen som peker mot en mindre lyst til å jobbe ut over pensjonsalder blant de eldste seniorene i undersøkelsen, altså de over 60 år, tror du? Egentlig er vel seniorene sunnere enn noensinne, og mange har en tidsmessig kompetanse. De kunne jo virkelig jobbe lenger?
-Men ønsker seniorene å ta dette ut i ekstra fritid eller i ekstra arbeid? Det er ikke enkelt å si noe om hvilke mekanismer som ligger bak disse svarprosentene, mener Rathe.
Image-text:
Lene Rathe, Ipsos, la fram en rekke spennende resultater fra barometeret. Foto: Olav Eikemo
Extra-info:
Fakta
Hva skjer med ønsket avgangsalder?
Et velkjent spørsmål i barometeret er ved hvilken alder man kan tenke seg å tre helt ut av arbeidslivet. I årets barometer er alderen på 65,7 år, som må tolkes som en stabil utvikling målt mot fjorårets resultat på 66 år.
-Det er en stagnasjon, og utslagene fra år til år er små. Men over hele barometerets levetid, siden 2003, ser vi en markant økning, fra den gjennomsnittlige ønskede avgangsalderen på bare 61 år den gang barometeret kom i gang, sier Rathe.
-Stagnasjonen her, altså like oppunder 67 år, får meg til å spørre: Er det mange mennesker i Norge som fortsatt tror at 67 år er selve pensjonsalderen i dette landet?
-Ja, det kan nesten se slik ut. Vi har i hvert fall tatt skritt for å belyse akkurat dette spørsmålet nærmere i andre meningsmålinger som vi jevnlig gjennomfører.
Lene Rathe trekker også frem et annet resultatet fra årets seniorpolitiske barometer: Blant de yrkesaktive er den gjennomsnittlige alderen for når man blir regnet som "eldre" steget fra 57,8 år i 2017 til 59,4 år i det siste barometeret. Det er den høyeste gjennomsnittsalderen som er målt i barometerets historie.
