Handikapnytt
10.06.2021
Fersk forskning viser at rullestolbrukere kalles inn til intervju bare halvparten så ofte som andre jobbsøkere.
For første gang har man tall på diskrimineringen mennesker med funksjonsnedsettelse utsettes for når de søker jobb her til lands.
- For å bli invitert til jobbintervju må rullestolbrukere søke på nesten dobbelt så mange jobber som en kandidat som ikke er funksjonshemmet, forteller stipendiat Vegar Bjørnshagen ved Oslomet.
Han er en del av Hire-prosjektet, der Oslomet arbeider med å bedre kunnskapen om arbeidsgiveres holdning og praksis overfor jobbsøkere med nedsatt funksjonsevne. Han og prosjektleder Elisabeth Ugreninov sendte 1200 jobbsøknader - én søknad hver på 600 utlyste stillinger.
Rullestolbrukeren ble invitert til intervju på 69 av de 600 stillingene. Den andre søkeren ble invitert til 133 jobbintervjuer.
- Å informere om en funksjonsnedsettelse reduserte sannsynligheten for å bli invitert til et jobbintervju med 48 prosent, konstaterer forskerne.
Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet European Sociological Review.
- Vi hadde forventet diskriminering, basert på det funksjonshemmede selv har fortalt om, men ikke at den var så omfattende. Rullestolbrukere utsettes for systematisk diskriminering. Sånn sett bekrefter resultatene det mange funksjonshemmede opplever når de søker jobber, fastslår Bjørnshagen.
Det er gjort studier på etnisk diskriminering, men en slik undersøkelse om rullestolbrukere er ikke gjort i Norden før.
Søkte 600 stillinger
Slik gikk forskerne fram: Til hver av de 600 utlyste stillingene sendte de to søknader med noen dagers mellomrom - én hvor søkeren nevner rullestolen i en positiv sammenheng (i stil med «som rullestolbruker har jeg lært å se etter løsninger snarere enn begrensninger»), og én der søkeren ikke nevner noen rullestol.
Søknadene er ellers så like som overhodet mulig: De to søkerne har samme kjønn, helt vanlige navn med norsk opprinnelse, og samme bakgrunn. For å sikre at søknadene er realistiske, har forskerne fått hjelp av både karriereveiledere, rekrutterere og bransjefolk.
De har valgt ut yrker der rullestolen ikke har noen praktisk betydning. Alle stillingene er hos private arbeidsgivere i Oslo-området. Offentlig sektor bruker nemlig en plattform der søkeren må ha sin egen profil, noe som gjør det samme eksperimentet umulig.
Tallenes tale
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener forskernes dokumentasjon er svært viktig for å åpne øynene på norske arbeidsgivere.
- Det er veldig alvorlige tall, som bekrefter historier og inntrykk som i hvert fall vi sitter med. Det viktigste vi kan gjøre, er å få tallene ut og konfrontere arbeidsgiverne med dem. Noe skyldes fordommer, og noe skyldes engstelse for tilrettelegging. Der må vi gi arbeidsgiverne rett i at Nav av og til ikke er effektive nok, sier Bjurstrøm til Handikapnytt.
Hun velger å være optimist og ha tro på arbeidsgiverne:
- Jeg tror at disse tallene er veldig overraskende for private arbeidsgivere. De mener selv at de ikke diskriminerer, men her får de klart dokumentert at det gjør de. Forhåpentligvis vil det skape en endringsprosess. Hovedbudskapet mitt er: Hvordan kan man tillate seg å gå glipp av så mye god arbeidskraft? sier Bjurstrøm.
Kritiserer Nav
Diskrimineringsombudet mener at flere arbeidsgivere fremdeles har mange stereotypiske holdninger til mennesker som sitter i rullestol. De tenker at en rullestolbruker er til bryderi på arbeidsplassen og at det er veldig mye tilrettelegging som må gjøres.
Her kritiserer hun Nav for å arbeide for tregt.
- Vi som samfunn må ta ansvar. Det finnes mange tilskuddsordninger, men mange arbeidsgivere er ikke klar over det. Ofte går det for tregt. Vi har hørt historier fra privat sektor: Det tar for lang tid fra de ansetter til de får det virkemiddelet de trenger, utfordrer Bjurstrøm.
Hvis en arbeidsgiver ansetter noen som trenger tilrettelegging og det er mulig å få et tilskudd for å legge til rette, så hjelper det lite hvis det tar et halvt år å få behandlet saken hos Nav. I hvert fall hvis den nye medarbeideren har tre måneders oppsigelsestid i den forrige jobben.
- Jeg tar opp jevnlig med Nav hvordan de kan klare å få gjort dette mer effektivt. Det går igjen som en utfordring, sier
Gå til mediet- For å bli invitert til jobbintervju må rullestolbrukere søke på nesten dobbelt så mange jobber som en kandidat som ikke er funksjonshemmet, forteller stipendiat Vegar Bjørnshagen ved Oslomet.
Han er en del av Hire-prosjektet, der Oslomet arbeider med å bedre kunnskapen om arbeidsgiveres holdning og praksis overfor jobbsøkere med nedsatt funksjonsevne. Han og prosjektleder Elisabeth Ugreninov sendte 1200 jobbsøknader - én søknad hver på 600 utlyste stillinger.
Rullestolbrukeren ble invitert til intervju på 69 av de 600 stillingene. Den andre søkeren ble invitert til 133 jobbintervjuer.
- Å informere om en funksjonsnedsettelse reduserte sannsynligheten for å bli invitert til et jobbintervju med 48 prosent, konstaterer forskerne.
Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet European Sociological Review.
- Vi hadde forventet diskriminering, basert på det funksjonshemmede selv har fortalt om, men ikke at den var så omfattende. Rullestolbrukere utsettes for systematisk diskriminering. Sånn sett bekrefter resultatene det mange funksjonshemmede opplever når de søker jobber, fastslår Bjørnshagen.
Det er gjort studier på etnisk diskriminering, men en slik undersøkelse om rullestolbrukere er ikke gjort i Norden før.
Søkte 600 stillinger
Slik gikk forskerne fram: Til hver av de 600 utlyste stillingene sendte de to søknader med noen dagers mellomrom - én hvor søkeren nevner rullestolen i en positiv sammenheng (i stil med «som rullestolbruker har jeg lært å se etter løsninger snarere enn begrensninger»), og én der søkeren ikke nevner noen rullestol.
Søknadene er ellers så like som overhodet mulig: De to søkerne har samme kjønn, helt vanlige navn med norsk opprinnelse, og samme bakgrunn. For å sikre at søknadene er realistiske, har forskerne fått hjelp av både karriereveiledere, rekrutterere og bransjefolk.
De har valgt ut yrker der rullestolen ikke har noen praktisk betydning. Alle stillingene er hos private arbeidsgivere i Oslo-området. Offentlig sektor bruker nemlig en plattform der søkeren må ha sin egen profil, noe som gjør det samme eksperimentet umulig.
Tallenes tale
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener forskernes dokumentasjon er svært viktig for å åpne øynene på norske arbeidsgivere.
- Det er veldig alvorlige tall, som bekrefter historier og inntrykk som i hvert fall vi sitter med. Det viktigste vi kan gjøre, er å få tallene ut og konfrontere arbeidsgiverne med dem. Noe skyldes fordommer, og noe skyldes engstelse for tilrettelegging. Der må vi gi arbeidsgiverne rett i at Nav av og til ikke er effektive nok, sier Bjurstrøm til Handikapnytt.
Hun velger å være optimist og ha tro på arbeidsgiverne:
- Jeg tror at disse tallene er veldig overraskende for private arbeidsgivere. De mener selv at de ikke diskriminerer, men her får de klart dokumentert at det gjør de. Forhåpentligvis vil det skape en endringsprosess. Hovedbudskapet mitt er: Hvordan kan man tillate seg å gå glipp av så mye god arbeidskraft? sier Bjurstrøm.
Kritiserer Nav
Diskrimineringsombudet mener at flere arbeidsgivere fremdeles har mange stereotypiske holdninger til mennesker som sitter i rullestol. De tenker at en rullestolbruker er til bryderi på arbeidsplassen og at det er veldig mye tilrettelegging som må gjøres.
Her kritiserer hun Nav for å arbeide for tregt.
- Vi som samfunn må ta ansvar. Det finnes mange tilskuddsordninger, men mange arbeidsgivere er ikke klar over det. Ofte går det for tregt. Vi har hørt historier fra privat sektor: Det tar for lang tid fra de ansetter til de får det virkemiddelet de trenger, utfordrer Bjurstrøm.
Hvis en arbeidsgiver ansetter noen som trenger tilrettelegging og det er mulig å få et tilskudd for å legge til rette, så hjelper det lite hvis det tar et halvt år å få behandlet saken hos Nav. I hvert fall hvis den nye medarbeideren har tre måneders oppsigelsestid i den forrige jobben.
- Jeg tar opp jevnlig med Nav hvordan de kan klare å få gjort dette mer effektivt. Det går igjen som en utfordring, sier


































































































