Arkitektur N
09.12.2016
Christian Norberg-Schulz' sommerhus Italiesin i Porto Ercole, Toscana, juli-august 1962 - sett med studentøyne. Sommeren 1962 tilbrakte Sunniva Jakhelln syv uker som arkitektstudent og au-pair i Christian Norberg-Schulz' sommerhus "Italiesin" i Toscana. CNS arbeidet denne sommeren med sluttføring av både Intentions in architecture og Italiesin. Stemte sommerhuset med det CNS hadde lært studentene
...på NTH om arkitekturteori og form follows function? Og var det i så fall et godt hus å bo i?. Christian Norberg-Schulz var på begynnelsen av 60-tallet tilknyttet Norges Tekniske Høgskole, Arkitektavdelingen, i faget Byggekunst II (form/funksjon/konstruksjon) under professor Arne Korsmo. Han deltok ved gjennomgang av studentarbeider, var sensor i BK II og hadde ansvar for studieturer til Italia. Våren 1960, -61 og -62 holdt han en serie forelesninger for studentene, gjerne på kveldstid. Fremmøtet var stort - vi var ikke bortskjemt med gode arkitekturteoretikere som også hadde kunnskap om antikkens mysterier. I april 1964 forsvarte CNS sin doktoravhandling "Intentions in architecture" ved NTH. (I 1965 ble han professor ved Yale University i USA. ) Funksjonalismen stod sentralt ved Arkitektlinjen i 1960-årene. Men det var CNS som tydeligst formulerte mantraet Form follows function, som grunnleggende for all god arkitektur. Han var også tydelig på at det var to hovedgrep i bygningsforming, nemlig det luftige søyle-drager-prinsippet og det massive hull-i-vegg-prinsippet. Ikke underlig, da det var på denne tiden han skrev "Intentions in architecture", og brukte både funksjonsbegrepet og de to formingsprinsippene i sitt sommerhus Italiesin i Toscana - som i følge ham var selve virkeliggjøringen av "Intentions". I forelesningene kom CNS også inn på stedsbegrepet - som han mange år senere skulle utdype ytterligere i diskusjonen om genius loci.
Vi unge jenter som begynte på NTH høsten 1959 var ingen enhetlig gruppe med typisk kunstner- eller arkitektbakgrunn. Vi kom fra ulike miljøer, dog med overvekt av akademikere. Overgangen fra vanlig skole var stor. Etter første klasse ønsket flere å slutte - vi strevde fælt, var usikre, og gjorde det ikke spesielt bra. Gutter med sikker "arkitektstrek" greide seg bedre. Men dette endret seg heldigvis. Vi var åtte jenter i klassen (ni etter 1. avd. ), og ble etter hvert sterke. Vi hevdet oss godt både faglig, på ulike felt, og sosialt. Alle har gjort en bra innsats i yrkeslivet etterpå - hvilket ikke var en selvfølge på den tiden.
Studietur og sommerjobb i Italia
Etter tredje år dro klassen på studietur til Italia, fra 25. mai til 16. juni, med CNS som guide. Det ble en utrolig flott tur, hvor også andre lærere deltok. Vi så Romas berømte bygninger og vakre plasser - med Piazza Navona som et høydepunkt - alt grundig analysert og forklart av CNS. Deretter fulgte en tur sørover til Napoli og Amalfi-kysten, før vi tok fatt på selve studiearbeidet, hvor vi i mindre grupper analyserte ulike palasser. Min gruppe tok for seg Palazzo Farnese: plan, fasader, konstruksjon og detaljer ble målt, tegnet og analysert - alt under veiledning av CNS.
Tidlig i 1962 skrev jeg til CNS for å høre om det var mulig å få en sommerjobb i Roma etter studieturen. Han bodde i Roma mesteparten av året, med sin italienske kone, litteraturforskeren Anna Maria, og deres to barn Erik på seks og Elizabeth på tre år. CNS svarte at det ikke var så lett, Roma var full av unge arbeidsløse arkitekter. Derimot hadde han et annet forslag, som burde være vel så fristende:
"I løpet av det siste året har jeg bygget et rommelig og ganske spennende sommerhus ved kysten 2 timers biltur nord for Roma. " Familien skulle flytte dit 20. juni, og CNS håpet at "en av arkitektpikene som kommer nedover kunne tenke seg å tilbringe de to første månedene sammen med oss (... ) en som kan se etter barna (særlig på badestranden) og hjelpe litt i huset. Det er selvsagt ikke snakk om "hushjelp", men om å være med som familiemedlem og for øvrig nyte godt av solen og sjøen (... ) Huset ligger like ved en malerisk fiskerlandsby, så jeg tror du (... ) får bedre kontakt med italiensk levemåte på denne måten enn ved et arkitektkontor i sommerheten i Roma. "1 Han nevnte også ekskursjoner, og besøk av arkitektkolleger - og "adskillig arkitekturprat".
Jeg takket selvfølgelig øyeblikkelig ja til dette spennende og hyggelige tilbudet.
Anna Maria skrev at hun gledet seg til jeg skulle komme. "I am sure that you will enjoy this Italian experience and you will find it very interesting to see how people live here (... ). I can promise you lots of sun and a beautiful sea-landscape. " Hun håpet at barna kunne lære norsk mens jeg var hos dem, og at "(... ) being almost an architect, you will enjoy living in such a modern house. "
Dagligliv - arbeid, barnepass og sosialt samvær
Lørdag 16. juni flyttet jeg til CNS` leilighet i Roma. Vi pakket servise og annet som skulle til sommerhuset; jeg sydde på Anna Marias badekåpe. Onsdag 20. juni kl. 15 reiste vi på kortbesøk til Porto Ercole. Jeg var spent! Huset var spennende, merkelig - men: "Huset langt fra ferdig. Litt skuffet", skrev jeg i dagboken den kvelden. Etter noen dager i Roma var vi tilbake til sommerhuset: "Huset fullt av rødt støv. "
Min hovedoppgave den første måneden var å feie, vaske, olje og bone gulvene - røde uglasserte fliser på alle gulv, i begge etasjer.
Gå til medietVi unge jenter som begynte på NTH høsten 1959 var ingen enhetlig gruppe med typisk kunstner- eller arkitektbakgrunn. Vi kom fra ulike miljøer, dog med overvekt av akademikere. Overgangen fra vanlig skole var stor. Etter første klasse ønsket flere å slutte - vi strevde fælt, var usikre, og gjorde det ikke spesielt bra. Gutter med sikker "arkitektstrek" greide seg bedre. Men dette endret seg heldigvis. Vi var åtte jenter i klassen (ni etter 1. avd. ), og ble etter hvert sterke. Vi hevdet oss godt både faglig, på ulike felt, og sosialt. Alle har gjort en bra innsats i yrkeslivet etterpå - hvilket ikke var en selvfølge på den tiden.
Studietur og sommerjobb i Italia
Etter tredje år dro klassen på studietur til Italia, fra 25. mai til 16. juni, med CNS som guide. Det ble en utrolig flott tur, hvor også andre lærere deltok. Vi så Romas berømte bygninger og vakre plasser - med Piazza Navona som et høydepunkt - alt grundig analysert og forklart av CNS. Deretter fulgte en tur sørover til Napoli og Amalfi-kysten, før vi tok fatt på selve studiearbeidet, hvor vi i mindre grupper analyserte ulike palasser. Min gruppe tok for seg Palazzo Farnese: plan, fasader, konstruksjon og detaljer ble målt, tegnet og analysert - alt under veiledning av CNS.
Tidlig i 1962 skrev jeg til CNS for å høre om det var mulig å få en sommerjobb i Roma etter studieturen. Han bodde i Roma mesteparten av året, med sin italienske kone, litteraturforskeren Anna Maria, og deres to barn Erik på seks og Elizabeth på tre år. CNS svarte at det ikke var så lett, Roma var full av unge arbeidsløse arkitekter. Derimot hadde han et annet forslag, som burde være vel så fristende:
"I løpet av det siste året har jeg bygget et rommelig og ganske spennende sommerhus ved kysten 2 timers biltur nord for Roma. " Familien skulle flytte dit 20. juni, og CNS håpet at "en av arkitektpikene som kommer nedover kunne tenke seg å tilbringe de to første månedene sammen med oss (... ) en som kan se etter barna (særlig på badestranden) og hjelpe litt i huset. Det er selvsagt ikke snakk om "hushjelp", men om å være med som familiemedlem og for øvrig nyte godt av solen og sjøen (... ) Huset ligger like ved en malerisk fiskerlandsby, så jeg tror du (... ) får bedre kontakt med italiensk levemåte på denne måten enn ved et arkitektkontor i sommerheten i Roma. "1 Han nevnte også ekskursjoner, og besøk av arkitektkolleger - og "adskillig arkitekturprat".
Jeg takket selvfølgelig øyeblikkelig ja til dette spennende og hyggelige tilbudet.
Anna Maria skrev at hun gledet seg til jeg skulle komme. "I am sure that you will enjoy this Italian experience and you will find it very interesting to see how people live here (... ). I can promise you lots of sun and a beautiful sea-landscape. " Hun håpet at barna kunne lære norsk mens jeg var hos dem, og at "(... ) being almost an architect, you will enjoy living in such a modern house. "
Dagligliv - arbeid, barnepass og sosialt samvær
Lørdag 16. juni flyttet jeg til CNS` leilighet i Roma. Vi pakket servise og annet som skulle til sommerhuset; jeg sydde på Anna Marias badekåpe. Onsdag 20. juni kl. 15 reiste vi på kortbesøk til Porto Ercole. Jeg var spent! Huset var spennende, merkelig - men: "Huset langt fra ferdig. Litt skuffet", skrev jeg i dagboken den kvelden. Etter noen dager i Roma var vi tilbake til sommerhuset: "Huset fullt av rødt støv. "
Min hovedoppgave den første måneden var å feie, vaske, olje og bone gulvene - røde uglasserte fliser på alle gulv, i begge etasjer.


































































































