LO-Aktuelt
11.05.2016
I bokhylla vår står det mest innbundne bøker, der dei fl ottar seg med stive permar og vakre omslag. Midt i reolen står ei tjukk pocketbok.
Den er skakk og krum, framsida mangla, og ryggen har krølla seg slik at ein ikkje kan lese kven forfattaren er. Den liknar verken eit klenodium eller eit oppskatta arvestykke. Så feil kan ein ta.
Farfaren min var verdas snillaste mann. Det er slikt ein høyrer folk seie, og tenker det er overdrive, og det er det jo, sidan det faktisk VAR farfaren min som var verdas snillaste mann.
Han hadde rkanta, mørke augnebryn med lange, buskete hår. Han hadde rkanta briller med tjukk, svart innfatning, og eit rskåre ansikt. Heile farfar såg ut som ein rkanta, massiv liten kloss.
Farf
Les opprinnelig artikkelFarfaren min var verdas snillaste mann. Det er slikt ein høyrer folk seie, og tenker det er overdrive, og det er det jo, sidan det faktisk VAR farfaren min som var verdas snillaste mann.
Han hadde rkanta, mørke augnebryn med lange, buskete hår. Han hadde rkanta briller med tjukk, svart innfatning, og eit rskåre ansikt. Heile farfar såg ut som ein rkanta, massiv liten kloss.
Farf


































































































