Fri tanke
14.10.2021
Visste du at det er lettere å få innvilget asylsøknad i USA hvis det er kjølig den dagen søknaden behandles?
orfatterne av boken Støy. Når Dømmekraften Svikter viser til en gjennomgang av 207.000 avgjørelser i amerikanske asylsaker over en periode på fire år, som blant annet avdekket at variasjoner i temperatur har en signifikant effekt på domsavsigelsen. Når det er varmt, er det nemlig mindre sjanse for å få asyl. Undersøkelsene viste også at muligheten for å få en asylsøknad godkjent, faller med 19 prosent dersom høringen kommer etter to etterfølgende godkjenninger i samme type sak, gjort av samme dommer.
Det høres grotesk ut at så viktige beslutninger avgjøres av om det er en varm eller kald dag, eller hvorvidt de to foregående søknadene er godkjente, men dette er altså et resultat av bokens hovedanliggende: støy.
Støy er i denne sammenhengen det man kaller uønsket variabilitet. «Variabilitet» er et uttrykk fra matematikken som enkelt sagt betyr at det er flere måter å løse et problem på.
KUN SYNLIG I STATISTIKKEN
Hva består så denne støyen i?
La oss først slå fast at støy som fenomen kun kan observeres statistisk, fordi det først kommer til syne når man kan sammenlikne. Det er ikke som med biaser, at det kan observeres hos hver enkelt av oss. Det kan for eksempel handle om domsavgjørelser eller forsikringssaker, der avgjørelser som i utgangspunktet burde være like i saker av samme karakter likevel ender opp med forskjellig utfall.
Det er dette forfatterne betegner som støy, altså forskjellige utfall i beslutninger som i utgangspunktet burde være mer eller mindre identiske.
Støy kan i prinsippet forårsakes av nesten hva som helst, fra de minste, enkleste og mest banale ting, til mer konkrete og alvorlige faktorer. Forfatterne viser hvordan støy kan oppstå som en konsekvens av hvorvidt man er sulten eller mett, om det er varmt eller kaldt, om det er mandag, eller om man har bursdag den dagen en avgjørelse skal tas.
Støy kan også forårsakes av at en ansatt har mindre kunnskap og kompetanse enn sin kollega, og dermed gjør flere feil. Forfatterne beskriver i tillegg hvordan noen dommere rett og slett bare er strengere enn andre, og at dette er en type støy som har sitt opphav i hva slags personlighetstype man er utstyrt med. Én sjef kan være mer generøs enn en annen, én analytiker er mer optimistisk enn sin kollega, og så videre.
Alle disse tilfellene er eksempler på hvordan
Gå til medietDet høres grotesk ut at så viktige beslutninger avgjøres av om det er en varm eller kald dag, eller hvorvidt de to foregående søknadene er godkjente, men dette er altså et resultat av bokens hovedanliggende: støy.
Støy er i denne sammenhengen det man kaller uønsket variabilitet. «Variabilitet» er et uttrykk fra matematikken som enkelt sagt betyr at det er flere måter å løse et problem på.
KUN SYNLIG I STATISTIKKEN
Hva består så denne støyen i?
La oss først slå fast at støy som fenomen kun kan observeres statistisk, fordi det først kommer til syne når man kan sammenlikne. Det er ikke som med biaser, at det kan observeres hos hver enkelt av oss. Det kan for eksempel handle om domsavgjørelser eller forsikringssaker, der avgjørelser som i utgangspunktet burde være like i saker av samme karakter likevel ender opp med forskjellig utfall.
Det er dette forfatterne betegner som støy, altså forskjellige utfall i beslutninger som i utgangspunktet burde være mer eller mindre identiske.
Støy kan i prinsippet forårsakes av nesten hva som helst, fra de minste, enkleste og mest banale ting, til mer konkrete og alvorlige faktorer. Forfatterne viser hvordan støy kan oppstå som en konsekvens av hvorvidt man er sulten eller mett, om det er varmt eller kaldt, om det er mandag, eller om man har bursdag den dagen en avgjørelse skal tas.
Støy kan også forårsakes av at en ansatt har mindre kunnskap og kompetanse enn sin kollega, og dermed gjør flere feil. Forfatterne beskriver i tillegg hvordan noen dommere rett og slett bare er strengere enn andre, og at dette er en type støy som har sitt opphav i hva slags personlighetstype man er utstyrt med. Én sjef kan være mer generøs enn en annen, én analytiker er mer optimistisk enn sin kollega, og så videre.
Alle disse tilfellene er eksempler på hvordan
