Første steg
11.12.2019
De fleste mødre som har fått barn gjennom donor, er åpne om det i barnehagen og ønsker at barna skal lære om ulike familieformer, viser doktorgradsprosjekt.
Stadig flere enslige, norske kvinner får barn ved hjelp av donor-assistert befruktning, såkalte solomødre. Selv om det ifølge norsk lov ikke er tillat å gi fertilitetsbehandling til enslige, er det ikke forbudt å motta denne behandlingen i utlandet ( jf. bioteknologiloven § 7-5). Kvinnene trenger ikke reise langt, behandling med donor tilbys enslige kvinner både i Sverige og Danmark. Norske myndigheter registrerer ikke hvor mange barn som fødes etter fertilitetsbehandling i utlandet, men det er snakk om flere hundre norske kvinner bare ved Stork-klinikken i Danmark (Meld. St. 39 (2016-2017)).
UNDERSØKELSEN
Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 10). I et pågående doktorgradsprosjekt har 33 enslige mødre som har fått barn ved hjelp av anonym sædgiver i utlandet, delt sine erfaringer om hvordan barnehagen synliggjør og speiler deres familieform.
Mødrene har besvart et elektronisk spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt både faste svaralternativer med avkrysningsalternativer og åpne spørsmål der mødrene kunne skrive en tekst av valgfri lengde. Undersøkelsen ble gjennomført i et hemmelig nettforum med over 400 deltakere. Alle deltakerne i forumet hadde fått barn ved hjelp av donor, og var enslige ved unnfangelsestidspunktet. Det er ikke mulig å søke opp forumet på nett, alle deltakere er invitert inn av bekjente. Dette sikret at utvalget mitt hadde erfaring med fenomenet jeg undersøker. Undersøkelsen er godkjent av NSD (Bjerklund 2019).
Ingen av mødrene i undersøkelsen hadde opplevd negative reaksjoner på sin familieform fra barnehagens side. 12 prosent hadde ikke opplevd noen som helst reaksjon, 48,5 prosent hadde fått det de oppfattet som nøytrale reaksjoner, mens 39 prosent hadde fått positiv respons på sin familieform fra barnehagens side. I denne artikkelen vil jeg på bakgrunn av foreløpige funn presentere noen forslag til hvordan barnehagen kan arbeide med å speile og synliggjøre denne fami
Gå til medietUNDERSØKELSEN
Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 10). I et pågående doktorgradsprosjekt har 33 enslige mødre som har fått barn ved hjelp av anonym sædgiver i utlandet, delt sine erfaringer om hvordan barnehagen synliggjør og speiler deres familieform.
Mødrene har besvart et elektronisk spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt både faste svaralternativer med avkrysningsalternativer og åpne spørsmål der mødrene kunne skrive en tekst av valgfri lengde. Undersøkelsen ble gjennomført i et hemmelig nettforum med over 400 deltakere. Alle deltakerne i forumet hadde fått barn ved hjelp av donor, og var enslige ved unnfangelsestidspunktet. Det er ikke mulig å søke opp forumet på nett, alle deltakere er invitert inn av bekjente. Dette sikret at utvalget mitt hadde erfaring med fenomenet jeg undersøker. Undersøkelsen er godkjent av NSD (Bjerklund 2019).
Ingen av mødrene i undersøkelsen hadde opplevd negative reaksjoner på sin familieform fra barnehagens side. 12 prosent hadde ikke opplevd noen som helst reaksjon, 48,5 prosent hadde fått det de oppfattet som nøytrale reaksjoner, mens 39 prosent hadde fått positiv respons på sin familieform fra barnehagens side. I denne artikkelen vil jeg på bakgrunn av foreløpige funn presentere noen forslag til hvordan barnehagen kan arbeide med å speile og synliggjøre denne fami
