Skolelederen
23.03.2022
Rasisme og diskriminering aksepteres ikke ved den multikulturelle ungdomsskolen i Grünerløkka bydel i Oslo. Men i praksis handler det mer om å jobbe for mangfold og inkludering enn mot rasisme og diskriminering.
Den 1. februar i år fikk Sofienberg skole, en ungdomsskole som ligger sentralt plassert mellom Grünerløkka, Tøyen og Gamlebyen i Oslo, tildelt den høythengende Benjaminprisen. Prisen blir hvert år gitt til en skole som jobber godt mot diskriminering og rasisme.
-Sofienberg skole jobber med antirasistisk arbeid på en måte som utgjør en forskjell. Jeg er imponert over det langsiktige arbeidet og resultatene de har skapt, sa kunnskapsminister Tonje Brenna ved prisutdelingen på skolen.
Et par uker senere møter vi rektor Nina Røneid og Linda Marugg, som er avdelingsleder for elevtjenester, for å lære mere om hva de gjør for å motvirke rasisme og diskriminering ved den multikulturelle skolen. I løpet av samtalen blir det stadig tydligere at arbeidet i mindre grad handler om å jobbe mot noe, men i større grad for noe. Sagt på en annen måte: Det er ved å jobbe for å skape en inkluderende skole med et trygt læringsmiljø, stor åpenhet for mangfold, tett kontakt mellom ansatte og elever og godt samhold, at man kan motvirke diskriminering og rasisme.
-Dette gjenspeiler seg i alt fra hvordan skolen er organisert til hva som skjer ute i klasserommene. Avdelingslederne er veldig tett på sine avdelinger og fag og vi har et veldig stort miljøteam. Miljøteamet er en del av elevtjenesten som ledes av Linda, og hun er en del av ledergruppen. Det at Linda sitter ved lederbordet gjør at vi alltid har dette som et tema på ledermøtene og i andre fora, sier Nina Røneid.
-Og vi er opptatt av at alle voksne ved skolen skal kjenne elevene og møte dem på en god måte, slik at vi kan fange opp hendelser og ta raskt tak i ting som oppstår, sier Linda Marugg.
MÅ SE HvER ENKELT ELEv
-Vi har vært veldig opptatt av å ruste alle ansatte på skolen til å tørre å gripe fatt i det som skjer. På denne skolen går du ikke forbi, sier Nina Røneid.
Hvordan har dere rustet alle ansatte til å gjøre dette?
-Det er noe vi har brukt mye tid på. Et konkret tiltak er «den lille elevsamtalen» som ansatte ofte har når de møter elever i ulike situasjoner. Hva skal slike små uformelle samtaler inneholde? Hvordan går vi fram for å skape en god samtale? For å kvalitetssikre dette må lærerne være forberedt når slike situasjoner oppstår og ha fått veiledning i dette, sier Nina Røneid.
-Hver enkelt elev er en del av det store mangfoldet på skolen, men samtidig har de sine behov som de trenger å bli møtt på for å kunne bli den beste utgaven av seg selv. Derfor er det så viktig at alle ansatte kjenner hver enkelt elev, slik at
Gå til mediet-Sofienberg skole jobber med antirasistisk arbeid på en måte som utgjør en forskjell. Jeg er imponert over det langsiktige arbeidet og resultatene de har skapt, sa kunnskapsminister Tonje Brenna ved prisutdelingen på skolen.
Et par uker senere møter vi rektor Nina Røneid og Linda Marugg, som er avdelingsleder for elevtjenester, for å lære mere om hva de gjør for å motvirke rasisme og diskriminering ved den multikulturelle skolen. I løpet av samtalen blir det stadig tydligere at arbeidet i mindre grad handler om å jobbe mot noe, men i større grad for noe. Sagt på en annen måte: Det er ved å jobbe for å skape en inkluderende skole med et trygt læringsmiljø, stor åpenhet for mangfold, tett kontakt mellom ansatte og elever og godt samhold, at man kan motvirke diskriminering og rasisme.
-Dette gjenspeiler seg i alt fra hvordan skolen er organisert til hva som skjer ute i klasserommene. Avdelingslederne er veldig tett på sine avdelinger og fag og vi har et veldig stort miljøteam. Miljøteamet er en del av elevtjenesten som ledes av Linda, og hun er en del av ledergruppen. Det at Linda sitter ved lederbordet gjør at vi alltid har dette som et tema på ledermøtene og i andre fora, sier Nina Røneid.
-Og vi er opptatt av at alle voksne ved skolen skal kjenne elevene og møte dem på en god måte, slik at vi kan fange opp hendelser og ta raskt tak i ting som oppstår, sier Linda Marugg.
MÅ SE HvER ENKELT ELEv
-Vi har vært veldig opptatt av å ruste alle ansatte på skolen til å tørre å gripe fatt i det som skjer. På denne skolen går du ikke forbi, sier Nina Røneid.
Hvordan har dere rustet alle ansatte til å gjøre dette?
-Det er noe vi har brukt mye tid på. Et konkret tiltak er «den lille elevsamtalen» som ansatte ofte har når de møter elever i ulike situasjoner. Hva skal slike små uformelle samtaler inneholde? Hvordan går vi fram for å skape en god samtale? For å kvalitetssikre dette må lærerne være forberedt når slike situasjoner oppstår og ha fått veiledning i dette, sier Nina Røneid.
-Hver enkelt elev er en del av det store mangfoldet på skolen, men samtidig har de sine behov som de trenger å bli møtt på for å kunne bli den beste utgaven av seg selv. Derfor er det så viktig at alle ansatte kjenner hver enkelt elev, slik at
