PISA er historien om hvordan internasjonale sammenlikninger har globalisert utdanningspolitikken, noe vi tidlige har oppfattet som landenes egetanliggende.
Dette utsagne t kommer ikke fra kritikere av PISA. Det kommer fra Andreas Schleicher (2013), lederen av OECD s PISA -prosjekt. Det er de første ordene i hans presentasjon av PISA i en såkalt TED talk. TED -foredrag (Technology, Entertainment, Design) er anerkjente og ofte brukte kilder for presentasjoner. De legges gratis på nett og brukes mye iundervisning.
Schleicher er tydelig stolt av at PISA styrer den globale skolepolitikken. Og Schleicher bygger på OECD s egne analyser. De har laget en systematisk gjennomgang av hvilken innflytelse PISA har hatt i ulike land, The Policy Impact of PISA. Allerede i sammendraget slås det fastat:
PISA -resultater har påvirket skolereformer i de aller fleste deltakerlandene [] PISA er blitt en nesten global standard, og brukes nå i mer enn 65 land (Breakspear 2013, minovers).
OECD og PISA er altså stolte av at de påvirker skolepolitikken i nær sagt alle land. Kanskje ikke så merkelig, for PISA er først og fremst et politisk prosjekt. Det er politisk og normativt. Gjennom PISA vil OECD fortelle landene hva som er viktig i skolen og hvilken politikk de bør føre, og rådene blir i stor gradfulgt.
Norske utdanningspolitikere hevder, og tror kanskje, at utdanningspolitikken formes av oss selv, og slett ikke av internasjonale målinger og sammenlikninger. I en viktig bok med mange ulike bidrag om norsk skolepolitikk vises det tydelig hvordan ideer fra OECD, EU og andre aktører påvirker vår politikk og diskusjon gjennom sine ideer, rapporter og anbefalinger (Røvik m. fl.2014).
6. desember får vi en ny runde med PISA -resultater, og da venter journalister og politikere i spenning på dommens dag, da PISA skal skille taperne fra vinnerne. Men en uke tidligere, 29. november, kommer det resultater også fra Timss, den andre store internasjonale undersøkelsen. Begge disse studiene dreier seg om realfagene, matematikk og naturfag, men oppfattes av mange som om det er en totalvurdering av norskskole.
At det på en uke kommer to internasjonale studier av samme fag kan lett skape forvirring både i pressen og blant politikere. Og det er ikke usannsynlig at PISA og Timss vil gi to nokså ulike resultater og budskap. Da er det viktig å være klar over likheter og ikke minst ulikheter mellom de to studiene. La oss ta det grunnleggendeførst.
Timss og PISA:Kortversjonen
Timss, Trends in Mathematics and Science Study, har elever i 4.-5. og 8.-9. klasse som målgruppe, og tester deres forståelse av lærestoff i matematikk og naturfag. De legger til grunn læreplaner i de fleste land, og oppgavene er stort sett av en type som er vanlige i de fleste land. Om lag 60 landdeltar.
Samtidig publiseres også resultater fra Timss Advanced, der målgruppen er elever som i videregående skole har valgt spesialisering i matematikk og fysikk. Dette kan i praksis bety at målgruppen omfatter svært avvikende andeler av årskullet i ulike land, slik at sammenlikninger mellom land blir svært problematiske. I Timss Advanced deltar bare ni land, deriblant Norge ogSverige.
Timss-studiene trekker ut hele klasser og deres lærere når de tester. Det innebærer at man kan se data fra elevene i sammenheng med informasjon fra læreren og knytte det til den undervisningen elevene harfått.
I tillegg til den faglige testen, samler Timss også informasjon fra spørreskjemaer til elever, lærere og skoler. Dessuten har de data om landenes skolesystem og læreplaner. Timss har utspring i forskningsmiljøer og har røtter tilbake til 1960-tallet. Timss gjennomføres stort sett hvert 4. år. Norge har deltatt ved alle studiene fra og med1995.
Ti år tidligere, midt på 1980-tallet, var Norge med i forløperen til Timss, nemlig Siss (Second International Science Study). Undertegnede var norsk prosjektleder, og det ga en viss innsikt i de utfordringer som er knyttet til slike internasjonale sammenlikninger. Min skepsis stammer fra dettearbeidet.
PISA, Program for International Student Assessment, tester det som OECD s eksperter mener er de ferdigheter som ungdom i de rike OECD
