Automatisering
26.05.2016

Norsk skog, og senere tare, er ypperlige proteinkilder. Nå utvikler NMBU fiske- og dyrefôr basert på trær og tare. 15 industripartnere er med.
- Ved å bruke avansert teknologi kan vi bidra til å øke verdens matproduksjon og vår egen sjølvforsyningsgrad. To forsøk pågår nå der laks fôres med trær. I tillegg har vi «skogen» i havet i form av tare. Den er verdens mest uutnyttede ressurs, og det finnes tilstrekkelig av den til at det kan bli en bærekraftig fôrkilde, sa professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) da hun presenterte Foods of Norway på Havbrukskonferansen i Bodø i april.
Skog og tare kan danne grunnlag for ny vekst i norsk prosessindustri. Det er store tall det er snakk om. Verdens fiskeoppdrett vokser raskt, og det er begrenset tilgang på fiskeolje og fiskemel til fôrproduksjon. I norskprodusert fiskefôr er det om lag 25 prosent soya, hovedsakelig fra Brasil. I en artikkel i Bondebladet i 2014 heter det at soyaproduksjon alene var ansvarlig for 29 prosent av avskogingen i Amazonas.
- Hele ideen er å få til verdiskaping basert på fornybare ressurser kombinert med ny teknologi, sier Øverland.
Industrielt samarbeid Prosjektet startet høsten 2015 og skal vare i åtte år. Øverland sier nøkkelen til suksess for denne type forskning og utvikling er tett samarbeid med næringslivet. I Foods of Norway-konsortiet deltar en rekke universiteter, 14 industriell partnere, samt bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge.
Helse og matsikkerhet er to av grunnene til at norsk skog og tar bør bli fiskefôr. Øverland og hennes forskerkolleger arbeider med skreddersydde enzymer som gjør det mulig å hente ut verdifulle komponenter som kan bidra positivt til fiskens helse.
- I 2013 importerte vi 53 prosent av proteinråvarene og 35 prosent av karbohydratråvarene som ble brukt i
Gå til medietSkog og tare kan danne grunnlag for ny vekst i norsk prosessindustri. Det er store tall det er snakk om. Verdens fiskeoppdrett vokser raskt, og det er begrenset tilgang på fiskeolje og fiskemel til fôrproduksjon. I norskprodusert fiskefôr er det om lag 25 prosent soya, hovedsakelig fra Brasil. I en artikkel i Bondebladet i 2014 heter det at soyaproduksjon alene var ansvarlig for 29 prosent av avskogingen i Amazonas.
- Hele ideen er å få til verdiskaping basert på fornybare ressurser kombinert med ny teknologi, sier Øverland.
Industrielt samarbeid Prosjektet startet høsten 2015 og skal vare i åtte år. Øverland sier nøkkelen til suksess for denne type forskning og utvikling er tett samarbeid med næringslivet. I Foods of Norway-konsortiet deltar en rekke universiteter, 14 industriell partnere, samt bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge.
Helse og matsikkerhet er to av grunnene til at norsk skog og tar bør bli fiskefôr. Øverland og hennes forskerkolleger arbeider med skreddersydde enzymer som gjør det mulig å hente ut verdifulle komponenter som kan bidra positivt til fiskens helse.
- I 2013 importerte vi 53 prosent av proteinråvarene og 35 prosent av karbohydratråvarene som ble brukt i