Sykepleien
05.03.2021
Kjærlighetsforhold, sex og selvbilde var temaer som pasientene ønsket å ta opp. Likevel var det et flertall som ikke turte å snakke med helsepersonellet om seksuell helse.
Seksuell helse i helsevesenet er et forsømt område, også i oppfølgingen av spiseforstyrrelser. Både pasient- og brukergruppen og helsepersonell ytrer at det er et viktig tema, men sårbart og vanskelig.
I 2019 utførte Spiseforstyrrelsesforeningen en spørreundersøkelse blant sine medlemmer om seksuell helse da nettkurset «Snakk om sex!» ble utarbeidet. Artikkelen er basert på resultatene av denne undersøkelsen.
I regjeringens strategi for seksuell helse, «Snakk om det!», ble temaet brakt opp med tydelige signaler om at det har vært underkommunisert i helse- og omsorgstjenesten (1), til tross for at det kan ha en helsefremmende effekt på pasientens livskvalitet (2, 3).
Manglende kommunikasjon handler ikke nødvendigvis om vegring eller liten vilje fra helsepersonellets side, men kan handle om manglende kunnskap eller manglende tro på egen kunnskap. I helsefagutdanningene får temaet minimal eller ingen plass (3).
Seksualitet er sammensatt og forankret i fysiske, sosiale, åndelige, psykiske og kulturelle forhold. De individuelle variasjonene er store og endres og påvirkes av forutsetninger man har i og rundt seg.
Seksualitet er også relasjonen med seg selv som menneske og andre personer samt utløp av følelser, kommunikasjon og nærhet i det mellommenneskelige (2). Seksuaitet er også gjeldende for pasienter med et utfordrende forhold til mat og kropp.
Spiseforstyrrelser påvirker seksualiteten
I samtaler med Spiseforstyrrelsesforeningens hjelpelinje har medlemmer etterlyst at helsevesenet snakker med dem om seksuell helse. Flere medlemmer forteller at de stanses av behandleren når de tar opp tematikken, eller avfeies med at dette ikke er et tema som de bør fokusere på.
Psykiater Finn Skårderud peker på at det i litteraturen omtales et slektskap mellom holdning til seksualitet og mat hos den spiseforstyrrede. Enkelte har tidligere hevdet at den anorektiske atferden kan knyttes til lav seksuell lyst og avvisning, mens den bulimiske atferden ses opp mot en mer grenseløs atferd (4).
Selv om det kan virke naturlig å kople spiseatferd med seksualitet, er det svært viktig å huske på at det alltid vil være individuelle forskjeller på tvers av diagnose og atferd.
Dette mønsteret kan stemme for noen, men vil ikke stemme for alle. Derfor presiserer vi at det finnes få seriøse empiriske studier som omhandler tematikken. Skårderud viser også til dette faktumet (4).
Seksuell helse må med i behandlingen
Ved sykdom står ofte behandling i første rekke, også ved spiseforstyrrelser. Mens man behandler kropp og psyke i et behandlingsforløp for spiseforstyrrelser, risikerer den seksuelle helsen å bli utelatt i en sykdom som kan innebære avsky for egen kropp og utvisking av egne grenser (5).
Ved å se spiseforstyrrelsen og personens seksualitet under ett, forholder man seg til det samme: kroppen. Her kan en persons seksualitet oppleves som en sårbar og givende nærhet på én gang (4).
Ved tilfriskning fra en spiseforstyrrelse kan seksualiteten være påvirket. Pasienten har over en lengre periode hatet og mishandlet sin egen kropp og stengt seg selv og sine egne behov ute. Da kan det være vanskelig å gi plass til sitt seksuelle vesen, selv etter at mat og vekt har blitt normalisert (6).
Vi foretok spørreundersøkelser
I oppstarten av prosessen utarbeidet vi to spørreundersøkelser - en for helsepersonell og en for pasientog brukergruppen. Vi ønsket å kartlegge hva behovet var hos begge gruppene, hvilke temaer innen seksualitet som ble, eventuelt ikke ble, snakket om, og finne ut om det var noen skjevfordeling i hvordan de to gruppene opplevde viktigheten av seksuell helse.
Hensikten med spørreundersøkelsene var å kunne gi tilbakemelding til helsemyndighetene om hvor viktig det var å snakke om seksuell helse, også for mennesker som på en eller annen måte har et vanskelig forhold til mat, kropp o
Gå til medietI 2019 utførte Spiseforstyrrelsesforeningen en spørreundersøkelse blant sine medlemmer om seksuell helse da nettkurset «Snakk om sex!» ble utarbeidet. Artikkelen er basert på resultatene av denne undersøkelsen.
I regjeringens strategi for seksuell helse, «Snakk om det!», ble temaet brakt opp med tydelige signaler om at det har vært underkommunisert i helse- og omsorgstjenesten (1), til tross for at det kan ha en helsefremmende effekt på pasientens livskvalitet (2, 3).
Manglende kommunikasjon handler ikke nødvendigvis om vegring eller liten vilje fra helsepersonellets side, men kan handle om manglende kunnskap eller manglende tro på egen kunnskap. I helsefagutdanningene får temaet minimal eller ingen plass (3).
Seksualitet er sammensatt og forankret i fysiske, sosiale, åndelige, psykiske og kulturelle forhold. De individuelle variasjonene er store og endres og påvirkes av forutsetninger man har i og rundt seg.
Seksualitet er også relasjonen med seg selv som menneske og andre personer samt utløp av følelser, kommunikasjon og nærhet i det mellommenneskelige (2). Seksuaitet er også gjeldende for pasienter med et utfordrende forhold til mat og kropp.
Spiseforstyrrelser påvirker seksualiteten
I samtaler med Spiseforstyrrelsesforeningens hjelpelinje har medlemmer etterlyst at helsevesenet snakker med dem om seksuell helse. Flere medlemmer forteller at de stanses av behandleren når de tar opp tematikken, eller avfeies med at dette ikke er et tema som de bør fokusere på.
Psykiater Finn Skårderud peker på at det i litteraturen omtales et slektskap mellom holdning til seksualitet og mat hos den spiseforstyrrede. Enkelte har tidligere hevdet at den anorektiske atferden kan knyttes til lav seksuell lyst og avvisning, mens den bulimiske atferden ses opp mot en mer grenseløs atferd (4).
Selv om det kan virke naturlig å kople spiseatferd med seksualitet, er det svært viktig å huske på at det alltid vil være individuelle forskjeller på tvers av diagnose og atferd.
Dette mønsteret kan stemme for noen, men vil ikke stemme for alle. Derfor presiserer vi at det finnes få seriøse empiriske studier som omhandler tematikken. Skårderud viser også til dette faktumet (4).
Seksuell helse må med i behandlingen
Ved sykdom står ofte behandling i første rekke, også ved spiseforstyrrelser. Mens man behandler kropp og psyke i et behandlingsforløp for spiseforstyrrelser, risikerer den seksuelle helsen å bli utelatt i en sykdom som kan innebære avsky for egen kropp og utvisking av egne grenser (5).
Ved å se spiseforstyrrelsen og personens seksualitet under ett, forholder man seg til det samme: kroppen. Her kan en persons seksualitet oppleves som en sårbar og givende nærhet på én gang (4).
Ved tilfriskning fra en spiseforstyrrelse kan seksualiteten være påvirket. Pasienten har over en lengre periode hatet og mishandlet sin egen kropp og stengt seg selv og sine egne behov ute. Da kan det være vanskelig å gi plass til sitt seksuelle vesen, selv etter at mat og vekt har blitt normalisert (6).
Vi foretok spørreundersøkelser
I oppstarten av prosessen utarbeidet vi to spørreundersøkelser - en for helsepersonell og en for pasientog brukergruppen. Vi ønsket å kartlegge hva behovet var hos begge gruppene, hvilke temaer innen seksualitet som ble, eventuelt ikke ble, snakket om, og finne ut om det var noen skjevfordeling i hvordan de to gruppene opplevde viktigheten av seksuell helse.
Hensikten med spørreundersøkelsene var å kunne gi tilbakemelding til helsemyndighetene om hvor viktig det var å snakke om seksuell helse, også for mennesker som på en eller annen måte har et vanskelig forhold til mat, kropp o
