Fagpressenytt

Når man kommer fra hovedinngangen og inn i sentralhallen i Telegrafen, møtes man av en nesten 16 meter lang og tre meter høy freske på fondveggen. Alf Rolfsens veggmaleri fra 1922 ble bestilt til bygget og viser motiver fra montering av telegrafstolper i norske fjell- og kystlandskap. Fresken illustrerer norsk telehistorie og den betydningen Telegrafbygningen en gang hadde for hele landet, som bindeledd for kommunikasjon. Byggets historie danner også bakteppet for det nye serveringskonseptet som har lokaler i byggets grunnplan og underetasje: Et sted å spise, drikke og treffes for «folk flest». Det er en sympatisk intensjon i et bygg som med sine lukkede fasader og sobre materialbruk, både i originale og nye løsninger, fort kunne blitt et eksklusivt sted for de få. I stedet har det blitt en viktig destinasjon på veien mellom Bjørvika og Aker Brygge. Og de valgte interiørløsningene kler hensikten. Driftsselskapet Skagstindgruppen har sammen med det kreative byrået Scope og interiørarkitekter fra A-lab vært modige i pandemitiden, og satset stort på å bygge opp serveringssteder og konferansefasiliteter over to etasjer. De bruker tidsriktige, men i denne sammenhengen også historisk relevante begreper som «dialog» og «relasjonsbygging» som målsetting for interiørkonseptene. I serveringskonsepter som «Telefonkiosken»
bar, «Teleks» vinbar, utleielokalet «Frøken Ur» og baren «Faksen», med umiskjennelig preg av 80-tallet, er historien brukt for å skape møtesteder for hele bredden av byens befolkning, der man i tillegg til mat og drikke også tilbys aktiviteter som shuffle board og dart.
Fresken er også sentral som inspirasjonskilde for fargesettingen av vegger og inventar i byggets ulike arealer. I serveringslokalene fungerer de dempede, vakre veggfargene godt som intimskapende virkemiddel i de store volumene, som med lysere toner kunne blitt for åpne og luftige. Fargene gir en helhet i siktlinjene mellom serveringsstedene som ikke er avgrenset av dører og vegger, samtidig som de skaper variasjon. Noen s