Standard skrift Stor skrift
- Himmelen er en eventyrfortelling for mørkredde.
Stephen Hawking tror ikke. Han beviser. Den britiske vitenskapsmannen er skarp, uredd og lynende intelligent. Men kanskje først og fremst er han en briljant kunnskapsformidler.
Og Hawking har nådd lenger enn de fleste, til for en funksjonsnedsettelse som også har bidratt til å gjøre ham til et ikon og superstjerne. Som 21-åring ble sykdommen oppdaget. Fremtidsutsiktene med var dystre.
Mønsterelev
Den 8. januar 1942 så Stephen William Hawking lyset i Oxford for aller første gang. Andre verdenskrig var godt i gang, og foreldrene til den lille gutten hadde flyktet fra huset i Nord-London på jakt etter trygghet.
Da Stephen var åtte år gammel, fant foreldrene det for godt å bevege seg tilbake til hjemligere trakter. Tre mil nord for London, i St. Albans, vokste den matteglade Stephen opp som eldst av tre søsken. Som 11-åring begynte han på St. Albans School før han igjen dro tilbake til Oxford for å gå på College.
Faren ville gjerne at den eldste sønnen skulle studere medisin. Selv var han mest interessert i å studere matematikk. Men ettersom matematikk ikke var tilgjengelig på universitetet, valgte han fysikk. Det skulle vise seg å være lurt, faget var av det enkle slaget for den skarpe Stephen. Uten all verdens innsats ble han tildelt «first class honours degree in Natural Science».
Dødsdømt
Det siste året på Oxford skulle også bli det store vendepunktet i Hawkings liv. Han merket selv at bevegelsene var mer klumsete. Han kunne plutselig falle helt uten grunn. Året etter var Stephen 21 år, førsteårsstudent på Oxford og faren hans mente sønnen trengte hjelp.
Sykehuset holdt på Hawking i to uker, tok prøver og gjennomførte tester for å finne ut av hva som feilte gutten.
Så kom dommen. Legene visste ikke eksakt hva det var som feilte ham, men tilstanden ville forverre seg og han kunne forvente å leve i bare to-tre år til.
- Å innse at jeg hadde en uhelbredelig sykdom som sannsynligvis ville ta livet av meg, var litt av et sjokk. Hvordan kunne noe sånt skje med meg? Hvorfor skulle jeg bli avspist med dette? skriver Hawking selv.
Det tok lang tid før han fikk vite at det ALS han led av. Legene anbefalte ham å gå tilbake til studiene. Fortvilelsen var nærmest altoppslukende, men etter hvert ble sykdommen et vendepunkt. Før diagnosen tenkte han at livet var kjedelig.
Men så begynte han å drømme om at han
