journalist i Gemini.no
Idun Haugan
journalist i Gemini.no En artikkel fra NTNU
Greide myntmesteren i 1500-tallets Trondheim å lage sitt eget utstyr for å finne ut hvor mye sølv han hadde i myntene sine?
- Hvis det er så enkelt at vi kan få det til, kunne myntmesterne greie det for 500 år siden også, for de var fagfolk, sier professor emeritus Otto Lohne ved NTNU.
Lohne og overingeniør Pål Ulseth har den siste tida prøvd seg frem som gullsmeder og myntmestere, simpelthen fordi de er nysgjerrige.
- Hvis det er så enkelt at vi kan få det til, kunne myntmesterne greie det for 500 år siden også, for de var fagfolk, sier professor emeritus Otto Lohne ved NTNU. Her med overingeniør Pål Ulseth. (Foto: Idun Haugan, NTNU)
De to forskerne har derfor selv lagd små skåler, det som kalles kapeller, av beinaske fra dyreknokler - gjerne fra kalvehoder. Disse skålene var en viktig del av utstyret som myntmesterne brukte.
I dag har de også blandet sammen to ulike metallegeringer som de skal teste den gamle metoden på. Én blanding av gull, kobber og sølv. En annen av sølv.
De vet allerede hvor mye som finnes av sølv, gull og kobber i blandingene. Nå skal de se om de kan oppnå riktige måleresultater med den gamle metoden.
Alliert med gullsmed
Selv i dag kan gullsmeder bruke en variant av den gamle metoden når de skal bestemme innholdet av gull og sølv i metallblandinger.
- Dette er en velkjent metode, sier den erfarne gullsmeden Helge Karlgård.
Et kalvehode er en viktig ingrediens når du skal bestemme innholdet av edelt metall. (Foto: Idun Haugan, NTNU)
Kalgård er mannen forskerne har derfor alliert seg med for å se om de er på rett spor. Karlg�
