Men det finnes noen triks. Ett er å se hvordan de mistenkte sammen husker hendelsen.
- De som lyver, oppfører seg annerledes i gruppe enn de som snakker sant, sier Pär-Anders Granhag til forskning.no.
Til daglig jobber psykologiprofessoren ved Politihøgskolen i Oslo og Göteborg universitet i Sverige.
Nå har han sammen med andre forskere gått gjennom studier om hvordan vi kan avsløre løgn når en hel gruppe har blitt enige om å juge.
Noen ganger er hemmeligheten å sette dem i samme rom. Da vil de avsløre hverandre.
- Gruppa klarer ikke å speile dem som snakker sant, sier Granhag.
Mistenkelig samstemte
I mange kriminalsaker er mistenkte sammen om forbrytelsen. De er alt fra smuglere til ransmenn eller terrorister.
Har de avtalt seg imellom hva de skal si, kan de framstå som svært overbevisende i avhør.
Løgnerne er i stand til å servere mange detaljer om det som har skjedd og gi nøyaktig den samme fortellingen.
Slikt samsvar kan virke troverdig. Men nettopp når alle husker det samme, er det grunn til å bli mistenksom. Virkeligheten er nemlig langt mer rotete.
- Vi mennesker husker ulike sider av det som har skjedd, sier Granhag.
Det skyldes blant annet at vi legger merke til forskjellige ting underveis. Det kan være så enkelt som at to personer satt på en restaurant og hadde utsikt i hver sin retning.
Vi fortolker også det vi opplever på hver våre måter.
Hukommelsen som prosess
Da er det naturlig at fortellingene våre ikke stemmer helt overens. Hukommelsen fungerer nemlig som en prosess.
Når mennesker skal huske noe sammen, vil de korrigere hverandre, spørre om hjelp til å huske og sammen oppklare hva som egentlig skjedde.
- Om du og jeg ble avhørt sammen, ville vi stadig avbrutt hverandre og sagt: Nei, sånn var det ikke!. Først gikk vi dit, og så gikk vi dit, sier Granhag.
Det gjør ikke folk som har blitt enige om en historie på forhånd. Fortellingen deres er rett og slett for sammenhengende til å være sann.
- Politiet kan ikke nok
Norsk politi vet ikke nok om hvordan
