Instituttleder, seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet
Er dette en ny art for vitenskapen, eller er det bare en variasjon hos en art vi kjenner fra før?
Dette er et typisk spørsmål i laboratoriet til oss som sitter med individer hentet fra et område som er lite undersøkt. Hvis vi finner ut at individene representerer en ny art, starter prosessen med å gi arten et navn. Vi må beskrive en art som ny for vitenskapen.
Et eksempel som kan illustrere prosessen med å gi arter nytt navn, er flerbørstemarken Scalibregma hanseni som vi beskrev i 2014. Sammen med Eivind Oug og Jon Kongsrud hadde jeg jobbet med flerbørstemark fra dype deler av Norskehavet.
Norske havområder skjuler mye uoppdaget. En velkjent art fra kyst- og sokkelområder er Scalibregma inflatum som Heinrich Rathke beskrev i 1843. Da vi hadde mye nyinnsamlet materiale fra det kalde vannet i dyphavet på kontinentalskråningen, så vi at individene fra dette området tydelig skilte seg ut fra S. inflatum gjennom morfologiske forskjeller, det vil si forskjeller i form, størrelse eller struktur.
Vi tok bilder og laget tegninger og en detaljert beskrivelse av artens ytre morfologi. I dette tilfellet var S. inflatum nylig rebeskrevet så det fantes en moderne og nøyaktig beskrivelse å sammenligne med.
Oppdagelsen
For mange høres det nok eksotisk ut å beskrive arter som er nyoppdaget og hittil har vært ukjent for vitenskapen. Vi beskriver en ny art når kunnskapen om det biologiske mangfoldet krever det eller når kunnskapen om de artene vi har kjent, viser at det er biologiske forskjeller som gjør at vi må skille en art fra en annen.
Det å beskrive en art som ny vil ofte bety at vi endrer oppfatning av en kjent art. For å k
