frilansjournalist En artikkel fra De regionale forskningsfondene
Hvorfor vokser noen kommuner mens andre krymper? Hva er det som gjør et sted attraktivt? Svarene på disse spørsmålene er - i alle fall hvis vi skal tro sosialøkonom Knut Vareide - forbausende kompliserte. Det betyr ikke at forskerne står på bar bakke.
Basert på mange års studier av flyttestrømmer, befolkningsutvikling og effektene av ulike vekststimulerende tiltak, har Telemarksforsking utviklet en modell som gir økt forståelse av fenomenet stedsattraktivitet. Arbeidet har vært støttet av Oslofjordfondet.
- Målsettingen med modellen er å forstå steders vekst med utgangspunkt i fundamentale størrelser som befolkning, flytting, arbeidsplassvekst, næringsutvikling og - ikke minst - samspillet mellom disse størrelsene, sier Vareide.
- Ved hjelp av modellen kan vi både beregne hvor attraktivt et sted er og måle utviklingen i attraktivitet over tid. Vi kan også peke på områder det er viktig for ulike steder å styrke seg på.
Ulike typer attraktivitet
Hvilke typer attraktivitet som er viktig, kan nemlig variere veldig fra sted til sted. I modellen skilles det mellom bostedsattraktivitet, næringsattraktivitet og besøksattraktivitet. Det handler altså om hvor attraktivt stedet er for henholdsvis bedrifter, fastboende og besøkende som for eksempel turister og hytteeiere.
Lokale og regionale utviklingsstrategier kan bli mer effektive hvis man ser de viktigste drivkreftene bak vekst i sammenheng, mener Knut Vareide. (Foto: Telemarksforsking)
- I en reiselivskommune som Hemsedal vil besøksattraktivitet være viktigst. I Rælingen, som ligger næ
