Litteraturviteren har tatt doktorgraden ved Universitetet i Oslo om de tyske filmversjonene av Henrik Ibsens teaterstykker mellom 1933 og 1945.
Nazi-Tyskland hadde sine helt særegne versjoner av de norske dramaene.
Dette er likevel langt fra rene propagandafilmer.
- Det var filmer helt uten hakekors. De er proppfulle av underholdning. Nazistene prøvde å ta opp kampen med Hollywood, sier Holt.
- Filmene skulle underholde og belære samtidig.
Propagandaminister Joseph Goebbels så verdien av subtil manipulasjon.
- Goebbels mente at det var først når de riktige verdiene ble koblet til karakterer og kommunisert indirekte at propaganda ble virkningsfull.
- Tok seg friheter
Selv ble Holt overrasket over at hele fem av teaterstykkene havnet på filmlerretet.
For Ibsen-stykker som Et Dukkehjem er ikke åpenbare kandidater til å formidle Adolf Hitlers idealer.
- Filmskaperne tok seg en del friheter med Ibsens opprinnelige tekster. De nedtoner blant annet Ibsens sterke kvinneskikkelser, sier Holt.
Nazistene var opptatt av kvinnens plass i hjemmet.
Opprørske Nora søker friheten når hun forlater ektemannen Helmer i Ibsens stykke. Men i filmen Nora får hun nazistversjonen av en lykkelig slutt.
- Nora og Helmer nærmest danser lykkelig hånd i hånd ut av hjemmet.
«Happy ending» var i tråd med dramaene fra Hollywood, som var p
