journalist, videnskab.dk
Tjener du penger, må du betale skatt av dem. Slik er reglene i de aller fleste andre land.
Du kan mene hva du vil om disse reglene, men de er som de er. I hvert fall for de fleste.
Men i de såkalte skatteparadis-landene er det mulig å omgå reglene og betale veldig lite eller ingenting i skatt.
Det er nettopp dette en rekke prominente mennesker har gjort, ifølge Panama papers-avsløringene, blant andre fotballspilleren Lionel Messi og den islandske statsministeren Sigmundur Gunnlaugsson.
Men hva er egentlig et skatteparadis, og hvordan bruker man det?
Skatteparadiser har veldig stabile regimer
Vi starter med begynnelsen og ber Niels Johannesen fra Økonomisk Institut ved Københavns Universitet hjelpe oss med å definere ordet skatteparadis.
Han risser her opp tre hovedpunkter som definerer et land som kan klassifiseres som et skatteparadis.
Landet har lave eller ingen skatter.
Landet har noen regler som gjør hemmelighold mulig. Det vil si at det ikke er mulig for skattemyndighetene i hjemlandet å få utlevert opplysninger som kan avsløre eventuelt skattejuks. Derfor er det vanskelig å finne ut hvem som eier et nyopprettet selskap. Kanskje finner skattemyndighetene aldri ut at selskapet i det hele tatt har blitt opprettet.
Landet har en svak regulering. Reguleringer i dette tilfellet kan være alle mulige typer som på forskjellige måter kommer investorer til gode - for eksempel i shippingbransjen, hvor det er strenge regler for hva slags lønn medarbeiderne skal ha hvis man seiler under et dansk flagg.
Reglene er ikke like strenge hvis man seiler under Kypros eller Liberias flagg.
Når du tenker på skatteparadiser, ser du kanskje for deg et korrupt samfunn som er i ferd med å bryte sammen.
Men et viktig punkt nummer fire som definerer skatteparadisene, er at dette er snakk om ekstremt stabile regimer, ifølge Johannesen, som blant annet forsker
