I januar 2015 ble en evaluering av arkitekt utdanningen ved NTNU satt i gang. Rapporten fra arbeidet forelå i august samme år, som et hefte med gult omslag derav Gulboka.
Basert på Gulboka har man nå laget et veikart som gir retningslinjer for programmet fem år, fremover. Dette er en direkte respons på evalueringsrapporten.
Veikartet og retningslinjene er gitt ut i hefteform med blått omslag, derav navnet Blåboka. Blåboka er ute på høring i skrivende stund og implementeringen begynner våren 2017.
Etter flere års murring blant arkitekt studentene ved NTNU, nådde kritikken av utdanninga et nytt nivå i slutten av oktober. I et opprop med 230 signaturer kritiserte studentene manglende medvirkning i ansettelsesprosesser og det de oppfatter som en prioritering av forskning på bekostning av utdanning. I en kommentar NTNU driter i morgendagens arkitekter, publisert på studenttidsskriftet As nettside, fikk ledelsen også kritikk for innholdet i masterkursene.
Til sammen skapte de to sakene nok trykk til at ledelsen tok noen hastegrep. De lanserte et ekstra masterkurs i kompleks prosjektering og gikk sammen med studentene om å invitere til et allmøte for å komme til bunns i problemene. Arkitektnytt var til stede i salen, som var fylt til randen av studenter, administrasjon og vitenskapelig ansatte.
Nei til et smalt arkitekturfelt
Er vi enige i det? Er det noen som er uenige i det som står på tavla nå?
Etter en kort introduksjon ved studentene, har dekan Fredrik Shetelig inntatt podiet. Han har stått i sentrum for striden og møter nå salen med en erklæring:
Han er for forskning, utdanning, mangfold og arkitektur som omdanner samfunnet. Men han er mot ryktespredning, baksnakking og unødvendig polarisering. I tillegg er han litt skeptisk til aksjonisme, som han kaller det, før man har prøvd andre former. Kritikken fra studentene burde først vært lagt frem i ledermøter eller andre fora der studentrepresentanter deltar.
Til slutt, forteller han, er han mot en smal definisjon av arkitekturfeltet. Formaningen er muligens en replikk til studentenes anklage om for mye fullskala bygg og eksperimentell læring og for lite klassisk prosjektering.
Shetelig spør salen om noen er uenige med ham. Ingen sier noe.
Nei, svarer han så på sitt eget spørsmål, og går videre med en liste over punkter han mener bør diskuteres.
Byråkratisk struktur
Fakultetets institutter har hovedsete i Sentralbygg 1 på Gløshaugen. Bygget er tegnet av tidligere professor Karl Grevstad og ble reist på begynnelsen av 1960-tallet.
Dette er høy- og lavblokker som med sine matriseplaner, cellekontorer og lu
