Arkitektnytt
09.12.2016
Studentene ved arkitektlinjen på NTNU har sett seg lei på manglende medvirkning og nedprioritering av undervisning. Nå kjemper de for å bli hørt.
Etter flere års murring blant arkitektstudentene ved NTNU, nådde kritikken av utdanninga et nytt nivå i slutten av oktober. I et opprop med 230 signaturer kritiserte studentene manglende medvirkning i ansettelsesprosesser og det de oppfatter som en prioritering av forskning på bekostning av utdanning. I en kommentar «NTNU driter i morgendagens arkitekter», publisert på studenttidsskriftet As nettside, fikk ledelsen også kritikk for innholdet i masterkursene.
Til sammen skapte de to sakene nok trykk til at ledelsen tok noen hastegrep. De lanserte et ekstra masterkurs i kompleks prosjektering og gikk sammen med studentene om å invitere til et allmøte for å komme til bunns i problemene. Arkitektnytt var til stede i salen, som var fylt til randen av studenter, administrasjon og vitenskapelig ansatte.
NEI TIL ET SMALT ARKITEKTURFELT
- Er vi enige i det? Er det noen som er uenige i det som står på tavla nå?
Etter en kort introduksjon ved studentene, har dekan Fredrik Shetelig inntatt podiet. Han har stått i sentrum for striden og møter nå salen med en erklæring:
Han er for forskning, utdanning, mangfold og arkitektur som omdanner samfunnet. Men han er mot ryktespredning, baksnakking og unødvendig polarisering. I tillegg er han litt skeptisk til aksjonisme, som han kaller det, før man har prøvd andre former. Kritikken fra studentene burde først vært lagt frem i ledermøter eller andre fora der studentrepresentanter deltar.
Til slutt, forteller han, er han mot en smal definisjon av arkitekturfeltet. Formaningen er muligens en replikk til studentenes anklage om for mye fullskala bygg og eksperimentell læring og for lite klassisk prosjektering.
Shetelig spør salen om noen er uenige med ham. Ingen sier noe.
- Nei, svarer han så på sitt eget spørsmål, og går videre med en liste over punkter han mener bør diskuteres.
BYRÅKRATISK STRUKTUR
Fakultetets institutter har hovedsete i Sentralbygg 1 på Gløshaugen. Bygget er tegnet av tidligere professor Karl Grevstad og ble reist på begynnelsen av 1960-tallet.
Dette er høy- og lavblokker som med sine
Gå til medietTil sammen skapte de to sakene nok trykk til at ledelsen tok noen hastegrep. De lanserte et ekstra masterkurs i kompleks prosjektering og gikk sammen med studentene om å invitere til et allmøte for å komme til bunns i problemene. Arkitektnytt var til stede i salen, som var fylt til randen av studenter, administrasjon og vitenskapelig ansatte.
NEI TIL ET SMALT ARKITEKTURFELT
- Er vi enige i det? Er det noen som er uenige i det som står på tavla nå?
Etter en kort introduksjon ved studentene, har dekan Fredrik Shetelig inntatt podiet. Han har stått i sentrum for striden og møter nå salen med en erklæring:
Han er for forskning, utdanning, mangfold og arkitektur som omdanner samfunnet. Men han er mot ryktespredning, baksnakking og unødvendig polarisering. I tillegg er han litt skeptisk til aksjonisme, som han kaller det, før man har prøvd andre former. Kritikken fra studentene burde først vært lagt frem i ledermøter eller andre fora der studentrepresentanter deltar.
Til slutt, forteller han, er han mot en smal definisjon av arkitekturfeltet. Formaningen er muligens en replikk til studentenes anklage om for mye fullskala bygg og eksperimentell læring og for lite klassisk prosjektering.
Shetelig spør salen om noen er uenige med ham. Ingen sier noe.
- Nei, svarer han så på sitt eget spørsmål, og går videre med en liste over punkter han mener bør diskuteres.
BYRÅKRATISK STRUKTUR
Fakultetets institutter har hovedsete i Sentralbygg 1 på Gløshaugen. Bygget er tegnet av tidligere professor Karl Grevstad og ble reist på begynnelsen av 1960-tallet.
Dette er høy- og lavblokker som med sine
