Det sier førsteamanuensis Tim Torvatn, som også er varamedlem i NTNUs styre.
Sammen med Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolking, har han skrevet en ytring i UA om saken. De to har også startet en underskriftskampanje som skal gå fram mot endelig styrebehandling av saken den 7. desember.
- Det selvsagte og aller viktigste argumentet for fortsatte styrer er at det er den eneste formen som gir ansatte og studenter reell medbestemmelse, skriver de to.
12 år med ulike modeller
Bakgrunnen for saken er at institutter og fakultet ved NTNU de siste 12 årene har hatt ulike varianter av styring i ulike perioder. I 2005-2009 bestemte styret at fakultetene og NTNU Vitenskapsmuseet skulle ha råd. I perioden etter det, ble fakultetsrådene erstattet av styrer. Det var også normalordningen ved instituttene, men det var også åpnet for at dekanen kunne godkjenne råd eller andre medvirkningsordninger. Dette førte til at 20 institutt hadde styrer, mens 32 hadde råd eller andre medvirkningsfora. I perioden fram til 2017 er det for
