Fri tanke
05.09.2018
Dataspillet Bad News er laget av forskere for å «vaksinere» oss mot å tro på falske nyheter. Spillet burde inn i undervisningen på ungdomsskolen, mener 16-åringene Anna, Bendik og Maya.
ANGRIP! JUG! MANIPULER! ØDELEGG! På skjermen blinker kommandoordene i store bokstaver over en signalgul bakgrunn. Nettsida virker som skapt for å framkalle alle hodepiners mor. Midt i virvaret av skarpe farger står en kryptisk beskjed: «Fra falske nyheter til kaos! Hvor fæl er du?»
FORAN DEN GULE blinkende dataskjermen på en kafe i Oslo sitter Anna Fevolden Tømmerås, Bendik Bergh Pedersen og Maya Mona Tennvassås. «Fake news» eller «falske nyheter» er noe alle tre har hørt om, men å definere akkurat hva det er, er vanskelig.
- Jeg føler at jeg har sett det på Instagram. Store overdrevne overskrifter som gjør at du må trykke på dem, men så er det bare løgn det som står der, sier Maya.
- Og så hører man jo hele tiden om fake news og Donald Trumps twitterstrøm, skyter Bendik inn.
16-åringene har nettopp begynt i første klasse på videregående. Nyheter får de som regel fra papir- eller nettaviser, men de leser også saker som dukker opp i Facebook-strømmen.
- Tenker dere på hvor informasjonen dere leser, for eksempel på Facebook, kommer fra?
- Nei, jeg tror det kommer i annen rekke. Først leser jeg teksten. Om den virker litt overdrevet, sjekker jeg hvor den kommer fra og om flere har skrevet om det samme. Men det er sikkert noen ting jeg har begynt å tro på fordi jeg ikke har sjekka, sier Anna.
- Jeg er nok litt naiv, sier Maya. - Jeg er mer skeptisk til om det er sant hvis jeg leser kjendisstoff om at Kim Kardahian har lagt på seg enn om jeg leser en nyhet.
FERSK FORSKNING fra Universitetet i Oslo på 15-åringers nettbruk tyder på at få er gode nok på kildekritikk på nett. «Generelt er navigasjonsferdigheitene på eit svært lågt nivå», sier forsker Tove Stjern Frønes til NRK.
Både Anna, Bendik og Maya tror voksne er flinkere enn ungdom til å vurdere om noe er sant eller ikke. - Jeg tror at unge er mer lettpåvirkelige, sier Bendik.- Ja, de voksne har nok fått mer trening, legger Maya til.
- Selv om jeg tror det varierer fra person til person. Vi har jo snakket om nettvett på skolen og hvordan man ikke skal tro alt man leser på nettet.
Anna tror ikke at foreldrene hennes er like utsatt for falske nyheter som de unge, fordi de ikke bruker internett like mye og i større grad leser papiraviser.
Gå til medietFORAN DEN GULE blinkende dataskjermen på en kafe i Oslo sitter Anna Fevolden Tømmerås, Bendik Bergh Pedersen og Maya Mona Tennvassås. «Fake news» eller «falske nyheter» er noe alle tre har hørt om, men å definere akkurat hva det er, er vanskelig.
- Jeg føler at jeg har sett det på Instagram. Store overdrevne overskrifter som gjør at du må trykke på dem, men så er det bare løgn det som står der, sier Maya.
- Og så hører man jo hele tiden om fake news og Donald Trumps twitterstrøm, skyter Bendik inn.
16-åringene har nettopp begynt i første klasse på videregående. Nyheter får de som regel fra papir- eller nettaviser, men de leser også saker som dukker opp i Facebook-strømmen.
- Tenker dere på hvor informasjonen dere leser, for eksempel på Facebook, kommer fra?
- Nei, jeg tror det kommer i annen rekke. Først leser jeg teksten. Om den virker litt overdrevet, sjekker jeg hvor den kommer fra og om flere har skrevet om det samme. Men det er sikkert noen ting jeg har begynt å tro på fordi jeg ikke har sjekka, sier Anna.
- Jeg er nok litt naiv, sier Maya. - Jeg er mer skeptisk til om det er sant hvis jeg leser kjendisstoff om at Kim Kardahian har lagt på seg enn om jeg leser en nyhet.
FERSK FORSKNING fra Universitetet i Oslo på 15-åringers nettbruk tyder på at få er gode nok på kildekritikk på nett. «Generelt er navigasjonsferdigheitene på eit svært lågt nivå», sier forsker Tove Stjern Frønes til NRK.
Både Anna, Bendik og Maya tror voksne er flinkere enn ungdom til å vurdere om noe er sant eller ikke. - Jeg tror at unge er mer lettpåvirkelige, sier Bendik.- Ja, de voksne har nok fått mer trening, legger Maya til.
- Selv om jeg tror det varierer fra person til person. Vi har jo snakket om nettvett på skolen og hvordan man ikke skal tro alt man leser på nettet.
Anna tror ikke at foreldrene hennes er like utsatt for falske nyheter som de unge, fordi de ikke bruker internett like mye og i større grad leser papiraviser.
