Vi var over 740 forventningsfulle arkitekter som hadde meldt oss på arkitekturdagen 2019 med den lovende tittelen «Degrowth. Hvordan kan arkitekter planlegge for utvikling uten vekst?».
Men hva fikk vi? Og hva sitter vi igjen med? Keynote-speakeren var Jørgen Randers. Hva var hans hovedbudskap? Jo, vi kan bare fortsette med vekst, så lenge den er grønn. Økonomisk vekst og teknologisk endring løser problemene. I 50 år har han, og andre i BI-miljøet, prediket dette budskapet om at vekst og det grønne skiftet er veien å gå. Det vil si det stikk motsatte av konferansenes hovedtema som var degrowth. Randers har nok rett i mye av analysen, men de siste 50 årene har også vist at på dette punktet tar han helt feil.
Tone Smith, som var den eneste økologiske økonomen, burde ha vært hovedtaler. Hun klarte på den korte tiden hun fikk (5-10 minutter), å fortelle oss hvor begrepet degrowth stammer fra og hva det faktisk innebærer. Hennes kommentar gikk direkte til hovedpoenget, at fortsatt økonomisk vekst er en del av problemet, økonomien må faktisk underlegge seg naturlovene. Pengesystemet med renter er en av de fundamentale årsakene til den økologiske krisen vi er midt i. Teknologien er ikke noe løsning i seg selv. Mennesker - sosial bærekraft og biologisk kapital - er vel så viktig.
Eller for å sitere Greta Thunberg: «We are in the beginning of a mass extinction. And all you can talk about is money and fairytales of eternal economic growth. How dare you!»
NHOs representant Øystein Dørum var for så vidt en god representant for nettopp de som fortsetter å snakke om vekst. Han betegnet, opptil flere ganger, folk som bryr seg om klima og miljø som «idealister», en kjent hersketeknikk som i undertekst sier at rea
