Fjell og Vidde
16.09.2019
- Håpet er passivt, det vi trenger er vilje til endring og handling, sier forfatter Maja Lunde. Selv vekker hun klimaengasjement hos lesere over hele verden med sine romaner om menneskers forhold til naturen og hverandre.
Forbi her går joggeruta mi. Er det ikke fint?
Maja Lunde er litt andpusten. Vi har pratet i ett mens vi har gått raskt noen hundre meter innover i Østmarka fra hjemmet på Godlia i Oslo. Innimellom har Lunde også måttet svare på et par telefoner fra to av sønnene som for tiden er på feriekoloni. Nå har vi stoppet opp ved Skøyenputten, et lite tjern med vannliljer, omkranset av en bratt, grankledd kolle på den ene siden og velbrukte turstier på den andre.
Da Bienes historie kom i 2015, hadde den braksuksess. Nå finpusser hun på bok nr. 3 i den såkalte «Klimakvartetetten». Som de to foregående bøkene, Bienes historie og Blå, er Przewalskis hest bygget opp av flere fortellinger som foregår på ulike steder i verden til ulike tider - også i en fremtid etter at klimaet har kollapset fullstendig: Utryddelse av en mengde arter har ført til matmangel; teknologi og digitale kommunikasjonsmidler har brutt sammen, og ekstreme regnskyll skaper store utfordringer i hverdagen.
- Det samfunnet er jo ikke noe man ønsker seg. Men jeg prøver å holde meg på et realistisk nivå i skildringene og forholder meg tett til det forskningen sier er sannsynlig at vil skje når virkningene av klimaendringene slår til for fullt. Iblant føler jeg at jeg burde ha dratt på mye mer, for vi er jo allerede i de scenariene jeg beskriver. Nylig kom sjokkbeskjeden om at grønlandsisen smelter i et voldsomt tempo som følge av hetebølgen i Europa i sommer. Og bare tenk på det som skjedde på Vestlandet for kort tid siden!
Den vesle bygda Jølster i Møre og Romsdal ble rystet av et nærmest apokalyptisk tre timer langt styrtregn som forårsaket en rekke jordskred. Jordmassene tok livet av en person og førte til massive ødeleggelser.
Vi diskuterer litt frem og tilbake om hvorvidt det finnes håp i historiene i de ulike bøkene. Er det en fare for at leserne kan reagere med motløshet i møte med dystre framtidsskildringer?
- Noen lesere oppfatter bøken
Gå til medietMaja Lunde er litt andpusten. Vi har pratet i ett mens vi har gått raskt noen hundre meter innover i Østmarka fra hjemmet på Godlia i Oslo. Innimellom har Lunde også måttet svare på et par telefoner fra to av sønnene som for tiden er på feriekoloni. Nå har vi stoppet opp ved Skøyenputten, et lite tjern med vannliljer, omkranset av en bratt, grankledd kolle på den ene siden og velbrukte turstier på den andre.
Da Bienes historie kom i 2015, hadde den braksuksess. Nå finpusser hun på bok nr. 3 i den såkalte «Klimakvartetetten». Som de to foregående bøkene, Bienes historie og Blå, er Przewalskis hest bygget opp av flere fortellinger som foregår på ulike steder i verden til ulike tider - også i en fremtid etter at klimaet har kollapset fullstendig: Utryddelse av en mengde arter har ført til matmangel; teknologi og digitale kommunikasjonsmidler har brutt sammen, og ekstreme regnskyll skaper store utfordringer i hverdagen.
- Det samfunnet er jo ikke noe man ønsker seg. Men jeg prøver å holde meg på et realistisk nivå i skildringene og forholder meg tett til det forskningen sier er sannsynlig at vil skje når virkningene av klimaendringene slår til for fullt. Iblant føler jeg at jeg burde ha dratt på mye mer, for vi er jo allerede i de scenariene jeg beskriver. Nylig kom sjokkbeskjeden om at grønlandsisen smelter i et voldsomt tempo som følge av hetebølgen i Europa i sommer. Og bare tenk på det som skjedde på Vestlandet for kort tid siden!
Den vesle bygda Jølster i Møre og Romsdal ble rystet av et nærmest apokalyptisk tre timer langt styrtregn som forårsaket en rekke jordskred. Jordmassene tok livet av en person og førte til massive ødeleggelser.
Vi diskuterer litt frem og tilbake om hvorvidt det finnes håp i historiene i de ulike bøkene. Er det en fare for at leserne kan reagere med motløshet i møte med dystre framtidsskildringer?
- Noen lesere oppfatter bøken
