Advokatbladet
01.09.2021
Han ble kalt en fargeklatt og en jussens trollmann, og ble anerkjent som en enestående skrankeadvokat med en elegant og vennlig væremåte.
Etter å ha lagt ned påstand om dødsstraff og fått medhold som aktor i rettsoppgjøret, bestemte Alf Nordhus seg for selv å innta forsvarets plass i skranken.
«Den harde tiden hadde stemplet hos meg den overbevisning at forsvar i straffesaker alltid må være kunnskap og kamp. Jeg skulle bli utsatt for ensomhet og kritikk på grunn av dette. Men bedre enn samkvem er samvittighet, og større enn samfunnets straffekrav er enkeltmenneskets skjebne», skriver han i boken Jeg tar saken fra 1967.
I sin tale i Nordhus
Gå til mediet«Den harde tiden hadde stemplet hos meg den overbevisning at forsvar i straffesaker alltid må være kunnskap og kamp. Jeg skulle bli utsatt for ensomhet og kritikk på grunn av dette. Men bedre enn samkvem er samvittighet, og større enn samfunnets straffekrav er enkeltmenneskets skjebne», skriver han i boken Jeg tar saken fra 1967.
I sin tale i Nordhus
