HK-Nytt
06.11.2017
Masud Gharahkhani er født i Teheran. Men det finnes bare ett sted i hjertet.
Hei, hei!
Masud Gharahkhani kommer slentrende og smilende gjennom Stortingets foajé, pent antrukket i mørk grå dress, hvit skjorte og rødt slips. Her følges åpenbart kleskoden i nasjonalforsamlingen. Om drøye to timer skal den sylferske stortingsrepresentanten være på plass under det formelle oppropet i stortingssalen, da må alle de 169 sitte på plassen sin. Ennå er det en uke til den offisielle åpningen av det 162. storting, hvor Hans Majestet Kongen er til stede og leser trontalen.
- Jeg tror det er først da det kommer til å gå opp for meg at jeg faktisk er valgt inn i Norges nasjonalforsamling, sier Masud, og tar oss med bort til den kaffemaskina som avgir den beste kaffen på huset. Det har i alle fall Stortingsfadderen hans fortalt ham.
Masud geleider oss opp trappa og bortover en korridor dekorert av portretter av tidligere representanter, han begynner å bli kjent på Stortinget nå. Ferskingen klarer i alle fall å finne fram til sitt midlertidige kontor, fremdeles står det Torgeir Michaelsen på messingskiltet på døra. I løpet av få dager vil Masud få tildelt et permanent kontor. Og om et døgn får han vite hvilken stortingskomité han skal sitte i. Og i løpet av uka skal han ha gjennomført introduksjonskurset for nye stortingsrepresentanter.
Ut og inn
På kvelden den 11. september satt Masud sammen med mange andre partifeller på valgvake i Folkets Hus i Drammen og fulgte tv-sendingene. Han hadde jobbet hardt under valgkampen; gått på husbesøk, stått på stand, og deltatt på møter. Målet var et regjeringsskifte. Og å komme inn på tinget, selvfølgelig, men tredjeplassen på Arbeiderpartiets liste i Buskerud ble regnet som en sikker plass.
- Utover kvelden skjønte jeg at det ville stå om marginer. En halvtimes tid så det ut som om jeg ikke kom inn. Da var jeg veldig lei meg. Det handlet ikke bare om plassen min, men mest at jeg innså at det ikke lå an til en ny regjering. Det kom noe
Les opprinnelig artikkelMasud Gharahkhani kommer slentrende og smilende gjennom Stortingets foajé, pent antrukket i mørk grå dress, hvit skjorte og rødt slips. Her følges åpenbart kleskoden i nasjonalforsamlingen. Om drøye to timer skal den sylferske stortingsrepresentanten være på plass under det formelle oppropet i stortingssalen, da må alle de 169 sitte på plassen sin. Ennå er det en uke til den offisielle åpningen av det 162. storting, hvor Hans Majestet Kongen er til stede og leser trontalen.
- Jeg tror det er først da det kommer til å gå opp for meg at jeg faktisk er valgt inn i Norges nasjonalforsamling, sier Masud, og tar oss med bort til den kaffemaskina som avgir den beste kaffen på huset. Det har i alle fall Stortingsfadderen hans fortalt ham.
Masud geleider oss opp trappa og bortover en korridor dekorert av portretter av tidligere representanter, han begynner å bli kjent på Stortinget nå. Ferskingen klarer i alle fall å finne fram til sitt midlertidige kontor, fremdeles står det Torgeir Michaelsen på messingskiltet på døra. I løpet av få dager vil Masud få tildelt et permanent kontor. Og om et døgn får han vite hvilken stortingskomité han skal sitte i. Og i løpet av uka skal han ha gjennomført introduksjonskurset for nye stortingsrepresentanter.
Ut og inn
På kvelden den 11. september satt Masud sammen med mange andre partifeller på valgvake i Folkets Hus i Drammen og fulgte tv-sendingene. Han hadde jobbet hardt under valgkampen; gått på husbesøk, stått på stand, og deltatt på møter. Målet var et regjeringsskifte. Og å komme inn på tinget, selvfølgelig, men tredjeplassen på Arbeiderpartiets liste i Buskerud ble regnet som en sikker plass.
- Utover kvelden skjønte jeg at det ville stå om marginer. En halvtimes tid så det ut som om jeg ikke kom inn. Da var jeg veldig lei meg. Det handlet ikke bare om plassen min, men mest at jeg innså at det ikke lå an til en ny regjering. Det kom noe
