Skolelederen
23.11.2017
- Det er viktig at elever som sliter med å gå på skolen, blir oppdaget tidlig slik at de kan få hjelp til å komme raskt tilbake, sier postdoktor ved Læringsmiljøsenteret Trude Havik.
Trude Havik fra Læringsmiljøsenteret holdt nylig innlegg på landskonferansen til ledere i institusjonsskoler i Stavanger. Hun har tatt sin doktorgrad på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring, som bestod av elevundersøkelse og foreldreintervju.
5465 elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i elevundersøkelsen, og rundt 70 prosent svarte at de hadde fravær 1 dag eller mer de siste tre månedene. Selvrapporterte årsaker til fravær ble fordelt på fire kategorier: skulk, sykdom, diffuse plager og vegring. Her fant Havik at diffuse helseplager, som litt vondt i hodet eller magen, ble oppgitt som fraværsgrunn dobbelt så ofte som reell sykdom, som influensa eller omgangssyke.
Det er gjort lite forskning på skolens betydning for skolevegring og hvordan skolen forstår og hjelper elever med skolevegring. Tidligere forskning har primært vært fra et individ- og familieperspektiv. Havik har i sin doktorgrad undersøkt hvilke forhold i skolen som kan påvirke utviklingen til skolevegring.
- Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.
Forskjell på skulkere og vegrere
Havik påpeker i innlegget sitt at det er forskjell på skulkere og vegrere. - Elever med skolevegring har lyst å gå på skolen, men klarer det ikke på grunn av et emosjonelt ubehag. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole, er i opposisjon til voksne eller søker aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Skolevegrere er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.
Skulk og skolevegring må skilles både med hensyn til forskning og tiltak. Med elever som vegrer seg er det nødvendig å dempe stress, angst og uforutsigbarhet.
Begreper om fravær
Det finnes mange begreper og definisjoner om skolefravær. Vi kan dele f
Gå til mediet5465 elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i elevundersøkelsen, og rundt 70 prosent svarte at de hadde fravær 1 dag eller mer de siste tre månedene. Selvrapporterte årsaker til fravær ble fordelt på fire kategorier: skulk, sykdom, diffuse plager og vegring. Her fant Havik at diffuse helseplager, som litt vondt i hodet eller magen, ble oppgitt som fraværsgrunn dobbelt så ofte som reell sykdom, som influensa eller omgangssyke.
Det er gjort lite forskning på skolens betydning for skolevegring og hvordan skolen forstår og hjelper elever med skolevegring. Tidligere forskning har primært vært fra et individ- og familieperspektiv. Havik har i sin doktorgrad undersøkt hvilke forhold i skolen som kan påvirke utviklingen til skolevegring.
- Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.
Forskjell på skulkere og vegrere
Havik påpeker i innlegget sitt at det er forskjell på skulkere og vegrere. - Elever med skolevegring har lyst å gå på skolen, men klarer det ikke på grunn av et emosjonelt ubehag. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole, er i opposisjon til voksne eller søker aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Skolevegrere er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.
Skulk og skolevegring må skilles både med hensyn til forskning og tiltak. Med elever som vegrer seg er det nødvendig å dempe stress, angst og uforutsigbarhet.
Begreper om fravær
Det finnes mange begreper og definisjoner om skolefravær. Vi kan dele f
