Skolelederen
18.06.2020
Fagfornyelsen aktualiserer spørsmålet om hva slags rolle skolelederen skal ha under den nye reformen. Hva innebærer det at utdanningsmyndighetene retter seg direkte til lærer og skolenivået fremfor ledernivået? Skal skoleledere i hovedsak sikre organisering, oppfølging og koordinering av lærernes arbeid med reformen?
De siste tiårenes utdanningsreformer har hatt som ambisjon å desentralisere og gi et tydeligere ansvar for konkretisering og gjennomføring av nasjonale mål til lærere, skoleledere og skoleeiere. Dette innebærer en styringsfilosofi der skoleledere og skoleeier har fått større ansvar for strategisk planlegging, utforming og implementering av tiltak og evaluering av resultater i forhold til nasjonalt fastsatte mål.
Kunnskapsløftet har blitt kalt skoleledernes reform på grunn av reformens vektlegging av skolelederrollen. Skoleleder ble i politiske dokumenter og i tiltak fremhevet som viktig for innføringen og utviklingen av reformen. Med reformen fulgte det en rekke endringer i skolelederes ansvar og oppgaver og omfattende kompetansehevingstiltak rettet spesielt mot skoleledere. Økt fokus på kompetanseutvikling og profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Skolelederne ble altså et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og en viktig endringsagent i implementeringen av Kunnskapsløftet. Å være endringsagent i denne sammenheng innebærer at skoleleder fikk en nøkkelrolle i fortolkningen, oppfølgingen og gjennomføringen av reformens hovedelementer (som ny lærerplan med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter, et sterkere fokus på vurdering, arbeid med nasjonale prøver og arbeid med skoleutvikling).
Siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har det imidlertid skjedd flere endringer i politikken og i skolen. På terskelen til Fagfornyelsen er det nye læreplaner, arbeidsmåter og begreper som igjen skal fortolkes, følges opp og innføres selv om kompetansetenkningen og fokuset på vurdering fra Kunnskapsløftet videreføres. Våre studier av de siste års utdanningspolitiske budskap viser imidlertid at det er læreren som nå løftes frem som endringsagent. Ved oppstarten av Fagfornyelsen aktualiseres altså spørsmål om hva slags rolle skolelederen skal ha under den nye reformen.
KOMPETENTE OG POLITISK OPPDATERTE SKOLELEDERE
Skolelederne vi har observert og intervjuet hadde alle gjennomført rektorutdanning og hadde også annen relevant høyere utdanning i tillegg til sin grunnutdanning som lærere. Våre undersøkelser tyder på at skolelederne har aktivisert både teo
Gå til medietKunnskapsløftet har blitt kalt skoleledernes reform på grunn av reformens vektlegging av skolelederrollen. Skoleleder ble i politiske dokumenter og i tiltak fremhevet som viktig for innføringen og utviklingen av reformen. Med reformen fulgte det en rekke endringer i skolelederes ansvar og oppgaver og omfattende kompetansehevingstiltak rettet spesielt mot skoleledere. Økt fokus på kompetanseutvikling og profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Skolelederne ble altså et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og en viktig endringsagent i implementeringen av Kunnskapsløftet. Å være endringsagent i denne sammenheng innebærer at skoleleder fikk en nøkkelrolle i fortolkningen, oppfølgingen og gjennomføringen av reformens hovedelementer (som ny lærerplan med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter, et sterkere fokus på vurdering, arbeid med nasjonale prøver og arbeid med skoleutvikling).
Siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har det imidlertid skjedd flere endringer i politikken og i skolen. På terskelen til Fagfornyelsen er det nye læreplaner, arbeidsmåter og begreper som igjen skal fortolkes, følges opp og innføres selv om kompetansetenkningen og fokuset på vurdering fra Kunnskapsløftet videreføres. Våre studier av de siste års utdanningspolitiske budskap viser imidlertid at det er læreren som nå løftes frem som endringsagent. Ved oppstarten av Fagfornyelsen aktualiseres altså spørsmål om hva slags rolle skolelederen skal ha under den nye reformen.
KOMPETENTE OG POLITISK OPPDATERTE SKOLELEDERE
Skolelederne vi har observert og intervjuet hadde alle gjennomført rektorutdanning og hadde også annen relevant høyere utdanning i tillegg til sin grunnutdanning som lærere. Våre undersøkelser tyder på at skolelederne har aktivisert både teo
