Arkitektur N
05.05.2022
Schjelderup Trondahl Arkitekter fortsetter sin utforsking av den moderne eneboligen med et visuelt slående familiehjem over fire etasjer.
Huset i Øvre Movei 25 er et tydelig prosjekt som skiller seg litt ut fra hva Schjelderup Trondahl arkitekter har gjort tidligere. Prosjektet er mer ekspressivt i formen. Her er det de store grepene som utgjør arkitekturen. Det røde omhyllende skallet, åpningene og skivene. Kombinert med det bratte terrenget og den fantastiske utsikten er dette blitt en interessant bolig.
Den nye boligen ligger på Nesodden, en kort båttur fra Oslo. Halvøya har over tid opplevd mye tilflytting, og med det fortetting av de tidligere skrint bebygde fritidsområdene. Opprinnelig var Nesodden et sted med gårdsbruk på ryggen av halvøya, mens det ned mot sjøen var hytter. Da jeg vokste opp der på begynnelsen av åttitallet, var innbyggertallet drøyt 10 000. I dag er det omkring 20 000 mennesker som bebor kommunen.
Med tiden har helårsboliger overtatt de gamle hytteområdene. I tillegg er det bygget ut nye områder. Huset i Øvre Movei befinner seg i et gammelt hytteområde, nær sjøen og ikke langt fra nordspissen av Nesodden. Derfra tar Norges mest trafikkerte pendlerbåt deg til Oslo, Lysaker eller Fornebu. Nesodden er et attraktivt sted for mange barnefamilier. Det er fortsatt en følelse av idyll og ro der. I de gamle hytteområdene ligger boliger og natur om hverandre. Nabolaget på Oksval, der boligen ligger, kan blant annet tilby lokal badestrand, badstue, brygge og en større båthavn.
Velkommen inn. Man ankommer huset fra en smal vei med spektakulær utsikt mot Bunnefjorden. Tomten er bratt, men til gjengjeld gir den vidt utsyn over et stort landskapsrom; det er som å bo på toppen av en klippe.
Huset med integrert carport ligger litt nedenfor veien og er plassert i samme linje som nabohuset mot syd. Foreløpig er det ingen naboer mot nord, men tomten skal bygges ut. Mellom den ubebygde tomten og det røde huset ligger en snarvei, en trapp med en enkel håndløper i stål som løper hele veien ned til sjøen.
Mot veien og naboskapet i vest er huset kun én etasje høyt, selv om man kunne bygd høyere. Nå gjør pulttaket som faller mot øst i terrengets retning at mye av utsikten bevares for bebyggelsen bak. Det nye huset er tydelig både i form og farge, men samtidig ydmykt i forhold til naboskapet.
Stor fasadehøyde i bratt terreng følger ofte med skrånende tomter. Den aller nærmeste bebyggelsen er hvitmalte trehus, noe som får det røde murhuset med «flatt» tak til å se litt fremmed ut. Men alle de hvite husene med skarpe trekantede saltak trer mer frem sett mot den grønne naturen enn den røde boligen. Inntrykket av rødfargen vil endre seg med været, slik at huset noen ganger vil synes mer, andre ganger mindre, der oppe bak furutrærne.
Innenfor et rødt skall. Fra inngangsplanet er boligen lav, men man opplever husets karakter allerede her. Både bolig og carport er omhyllet av den røde fasaden. Mot gårdsplassen og sjøen forlenges fasaden ut for å omslutte de nære uterommene, inngangsparti/terrasse i vest og balkongen i øst. Det røde skallet bretter seg om hele programmet og tydeliggjør retningen mot utsikten. Det er skallet med åpninger, sammen med snittet og utsikten, som setter arkitekturen i spill i dette prosjektet.
I ende
Gå til medietDen nye boligen ligger på Nesodden, en kort båttur fra Oslo. Halvøya har over tid opplevd mye tilflytting, og med det fortetting av de tidligere skrint bebygde fritidsområdene. Opprinnelig var Nesodden et sted med gårdsbruk på ryggen av halvøya, mens det ned mot sjøen var hytter. Da jeg vokste opp der på begynnelsen av åttitallet, var innbyggertallet drøyt 10 000. I dag er det omkring 20 000 mennesker som bebor kommunen.
Med tiden har helårsboliger overtatt de gamle hytteområdene. I tillegg er det bygget ut nye områder. Huset i Øvre Movei befinner seg i et gammelt hytteområde, nær sjøen og ikke langt fra nordspissen av Nesodden. Derfra tar Norges mest trafikkerte pendlerbåt deg til Oslo, Lysaker eller Fornebu. Nesodden er et attraktivt sted for mange barnefamilier. Det er fortsatt en følelse av idyll og ro der. I de gamle hytteområdene ligger boliger og natur om hverandre. Nabolaget på Oksval, der boligen ligger, kan blant annet tilby lokal badestrand, badstue, brygge og en større båthavn.
Velkommen inn. Man ankommer huset fra en smal vei med spektakulær utsikt mot Bunnefjorden. Tomten er bratt, men til gjengjeld gir den vidt utsyn over et stort landskapsrom; det er som å bo på toppen av en klippe.
Huset med integrert carport ligger litt nedenfor veien og er plassert i samme linje som nabohuset mot syd. Foreløpig er det ingen naboer mot nord, men tomten skal bygges ut. Mellom den ubebygde tomten og det røde huset ligger en snarvei, en trapp med en enkel håndløper i stål som løper hele veien ned til sjøen.
Mot veien og naboskapet i vest er huset kun én etasje høyt, selv om man kunne bygd høyere. Nå gjør pulttaket som faller mot øst i terrengets retning at mye av utsikten bevares for bebyggelsen bak. Det nye huset er tydelig både i form og farge, men samtidig ydmykt i forhold til naboskapet.
Stor fasadehøyde i bratt terreng følger ofte med skrånende tomter. Den aller nærmeste bebyggelsen er hvitmalte trehus, noe som får det røde murhuset med «flatt» tak til å se litt fremmed ut. Men alle de hvite husene med skarpe trekantede saltak trer mer frem sett mot den grønne naturen enn den røde boligen. Inntrykket av rødfargen vil endre seg med været, slik at huset noen ganger vil synes mer, andre ganger mindre, der oppe bak furutrærne.
Innenfor et rødt skall. Fra inngangsplanet er boligen lav, men man opplever husets karakter allerede her. Både bolig og carport er omhyllet av den røde fasaden. Mot gårdsplassen og sjøen forlenges fasaden ut for å omslutte de nære uterommene, inngangsparti/terrasse i vest og balkongen i øst. Det røde skallet bretter seg om hele programmet og tydeliggjør retningen mot utsikten. Det er skallet med åpninger, sammen med snittet og utsikten, som setter arkitekturen i spill i dette prosjektet.
I ende
