Fagpressenytt

Siri Bjoner tok over 900 dekar skog i Ås kommune som 26-åring. Nå, etter mange års musikk- og utelivsjobbing i Oslos natteliv, bor hun i området og gleder seg hver dag over hva skogen tilbyr. Her finner hun ekte glede, ro og, ikke minst opptil et halvt tonn spiselig sopp i året. Kroppen hennes er allerede godt slitt, men de daglige sanketurene i egen skog fra snøen går til snøen kommer er langt mer trening enn du kan tenke deg. Hun går sjeldent på stiene, men «elger» rundt i kupert terreng i samme fart som folk flest går gatelangs til og fra jobb. Bortsett fra at Siri bærer mellom ti og tyve kilo sopp i godt brukte IKEA-bager. Vanligvis gir hun seg ikke før hun har over tyve kilo som skal renses, kuttes og legges i spann lagvis med salt for å bli soppsoya om fire måneder.
Hun er uføretrygdet, men holder kroppen gående ved hjelp av skogturene. Hun har hogd tømmer nok til å betale for eiendommen, så nå skal hun nyte og stelle den livet ut.
- Et stort privilegium. Mange vet ikke at det er helt vanlige folk som eier skogene. Folk med jobb ved siden av, restskatt og kjøleskap som går i stykker, sier hun, og innrømmer at hun noen ganger kan irritere seg over «sopptyvene». De som flår med seg all soppen. Selv de bittesmå som blir et komma i stekepanna. Så er det forskjell på alle dem som skal sanke til søndagsmiddagen, og de få som driver kommersielt.
- Det verste er de som tror allemannsretten kun gir dem rettigheter og ikke plikter. Je