Norsk Skogbruk
19.09.2021
Det sier svenske Peter Holmgren i en rapport om skogens klimanytte. Med høyt internasjonalt miljøpress på å la skogen stå for klimaets skyld, har han undersøkt hvordan skogen gjør best nytte og hvorfor.
Forfatter Peter Holmgren har på oppdrag fra Skosgsindustrierna, studert klimaregnskapet når skogen står ubrukt, hvis vi kutter hogsten med 10 % eller avvirker etter svensk skogbrukspraksis. Et av spørsmålene er også når vi får igjen klimanytten etter hogst. Er det en «svacka»? Nei, mente Holmgren da han presenterte rapporten. Skogen leverer kontinuerlig når vi ser den under ett.
FEIL FORUTSETNINGER
Mange internasjonale vitenskapelige publikasjoner som konkluderer med at skogen må stå som karbonbank, opererer med feil forutsetninger, mener Holmgren som undersøkte 23 studier. Han så at mange studerte skogbruket svært snevert geografisk, enten på enkeltbestandsnivå eller mindre områder. Bare 6 studerte hele sektoren. Holmgren mener hele skogbruket må ses under ett. Hogges ett bestand et sted, vil det være nye hogstklasser som tar over et annet sted. 19 av studiene regnet at det påløp en karbongjeld etter hogst.
Holmgren mener også at en annen gjentatt feil i studiene er at alt tømmer som tas ut regnes som bioenergi - at det brennes opp med en gang. 15 av 23 rapporter gikk ut fra dette.
Dessuten regnet 16 av dem ikke inn de økonomiske konsekvensene, viser han. Holmgren er bekymret for at det han kaller systematiske feil påvirker beslutningstakerne.
MÅ KOBLE SKOGBRUKET MED FOREDLINGA
Under fremleggelsen av rapporten pekte Holmgren på hvordan strukturen i klimaforskning, rapportering, vurderinger og forhandlinger allerede gjør den fatale feilen å skille skogen fra de trebaserte verdikjedene.
- Skogen er en del av et arealbrukssegment med eget politisk fokus, for eksempel i LULUCF-forordningen eller gjennom separate retningslinjer innenfor EUs taksonomi for bærekraftige investeringer. EU Green Deal bygger på den samme logikken og tar sikte på klimanøytralitet i 2050, inkludert en forventet økning av karbonlagring i skog for å oppveie fossile utslipp i andre sektorer, viste han. Mens IPCC tar det enda et skritt og regner karbonlageret i skog bare som en såkalt «naturlig respons», noe som betyr at høsting av skogen alltid vil forårsake utslipp. - Som et resultat tilskrives «skogbruk» 11 % av de totale menneskeskapte utslippene, altså en veldig stor del av problemet. Fra et politisk perspektiv bryter denne strukturen skogens bioøkonomiske syklus. I stedet for å bygge videre på mulighetene for biologisk basert produksjon, blir koblingen fra skog til verdikjeder usynlig, påpekte Holmgren. Han er videre bekymret for hva det vil gjøre med industrien, fordi koblingen fra verdikjeder tilbake til investering i skogforvaltning blir ignorert. - Det er tvingende nødvendig å gjenopprette disse koblingene slik at hele det skogsbaserte bidraget kan redegjøres for i klimapolitikken, mente han (se figur 1 neste side).
FULLSTENDIG KARBONKRETSLØP
På bakgrunn av en utvidet karbonsirkel som inkluderer både treprodukter som lagrer karbon over tid, subst
Gå til medietFEIL FORUTSETNINGER
Mange internasjonale vitenskapelige publikasjoner som konkluderer med at skogen må stå som karbonbank, opererer med feil forutsetninger, mener Holmgren som undersøkte 23 studier. Han så at mange studerte skogbruket svært snevert geografisk, enten på enkeltbestandsnivå eller mindre områder. Bare 6 studerte hele sektoren. Holmgren mener hele skogbruket må ses under ett. Hogges ett bestand et sted, vil det være nye hogstklasser som tar over et annet sted. 19 av studiene regnet at det påløp en karbongjeld etter hogst.
Holmgren mener også at en annen gjentatt feil i studiene er at alt tømmer som tas ut regnes som bioenergi - at det brennes opp med en gang. 15 av 23 rapporter gikk ut fra dette.
Dessuten regnet 16 av dem ikke inn de økonomiske konsekvensene, viser han. Holmgren er bekymret for at det han kaller systematiske feil påvirker beslutningstakerne.
MÅ KOBLE SKOGBRUKET MED FOREDLINGA
Under fremleggelsen av rapporten pekte Holmgren på hvordan strukturen i klimaforskning, rapportering, vurderinger og forhandlinger allerede gjør den fatale feilen å skille skogen fra de trebaserte verdikjedene.
- Skogen er en del av et arealbrukssegment med eget politisk fokus, for eksempel i LULUCF-forordningen eller gjennom separate retningslinjer innenfor EUs taksonomi for bærekraftige investeringer. EU Green Deal bygger på den samme logikken og tar sikte på klimanøytralitet i 2050, inkludert en forventet økning av karbonlagring i skog for å oppveie fossile utslipp i andre sektorer, viste han. Mens IPCC tar det enda et skritt og regner karbonlageret i skog bare som en såkalt «naturlig respons», noe som betyr at høsting av skogen alltid vil forårsake utslipp. - Som et resultat tilskrives «skogbruk» 11 % av de totale menneskeskapte utslippene, altså en veldig stor del av problemet. Fra et politisk perspektiv bryter denne strukturen skogens bioøkonomiske syklus. I stedet for å bygge videre på mulighetene for biologisk basert produksjon, blir koblingen fra skog til verdikjeder usynlig, påpekte Holmgren. Han er videre bekymret for hva det vil gjøre med industrien, fordi koblingen fra verdikjeder tilbake til investering i skogforvaltning blir ignorert. - Det er tvingende nødvendig å gjenopprette disse koblingene slik at hele det skogsbaserte bidraget kan redegjøres for i klimapolitikken, mente han (se figur 1 neste side).
FULLSTENDIG KARBONKRETSLØP
På bakgrunn av en utvidet karbonsirkel som inkluderer både treprodukter som lagrer karbon over tid, subst
