Fagpressenytt

Tveite mente at tømmeret først fikk slik verdi i kyststrøkene i sør og vest, der det bodde flest folk. Han hevdet at dette måtte ha skjedd seinest på 1100-tallet, og at skogens rotverdi måtte ha vokst med folketallet fram mot svartedauden, epidemien som midt 1300-tallet kanskje halverte befolkningen. Dette reduserte naturligvis presset på skogene.
STARTEN
Kildene til kunnskap om handel med skogprodukter i denne for oss fjerne fortida er få. Vi vet at det ble solgt norsk salt til Østersjøregionen, og saltet ble produsert ved å koke sjøvann. Det må med andre ord ha gått med store mengder ved. Vi vet også at kongene krevde toll av eksportert tjære, og det finnes noen få rettsdokumenter som forteller om utenlandske skippere som kjøpte tømmer av bønder i sørnorske kystbygder.
Fra tida etter 1500 er det bevart tollregnskaper, og de viser en stor økning i antall fartøyer som ble belastet med trelasttoll utover på 1500- og begynnelsen av 1600-tallet. Det er nærliggende å tro at oppgangen hadde sammenheng med at folketallet og næringsvirksomheten, både i Norge og i andre land rundt Nordsjøen, var i ferd med å ta seg opp igjen. I mange av disse statene var mesteparten av skogen hogd for å skaffe de jordbruksarealene som var nødvendige for å brødfø stadig flere mennesker.
I en slik situasjon var Norge det lettest tilgjengelige landet å seile til for å kjøpe trevirke.
OPPGANGSSAGENE En annen viktig faktor var en teknologisk nyhet, nemlig oppgangssagene som mekaniserte arbeidet med å lage planker og bord av tømmerstokkene. Sagene ble bygd nedenfor fossene der en vannstrøm ble led