Norsk Skogbruk
28.03.2018
Til sommeren kommer en ny utgave av Artsdatabankens «Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste». Ved årsskiftet var det for en periode åpent for innsyn i de foreløpige vurderingene som er gjort, og det var mulighet for å komme med innspill.
- Vi er ikke pålagt å ha noe innsyn i foreløpige risikovurderinger, men vi har selv valgt å gjennomføre dette i en bestemt tidsperiode fordi vi ønsker å få inn all tilgjengelig fakta og kunnskap, og fordi vi ønsker åpenhet om prosessen, sier kommunikasjonsleder i Artsdatabanken, Åslaug Mostad. Og det ser ut til at det var en god beslutning. For det kom inn mange tilbakemeldinger, og fra skogbrukets side var innspillene i en del tilfeller direkte slakt.
De fremmede artene som blir risikovurdert, blir delt inn i fem kategorier: Ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. Det er de to siste kategoriene som utgjør Norsk svarteliste, og i disse to kategoriene finner vi flere av de vanligste utenlandske produksjonstreslagene våre. Sitkagran vurderes for eksempel å medføre svært høy økologisk risiko. Men i følge innspillene som er kommet er det faglige grunnlaget for disse vurderingene ofte svært dårlig dokumentert. Det oppleves da alvorlig når myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå bruker nettopp Artsdatabankens svarteliste som grunnlag for avgjørelser knyttet til tillatelser og forbud mot bruk av disse artene, og mange av innspillene bærer preg av både bekymring og manglende tillit.
Lisbeth Gederaas er seniorrådgiver og leder arbeidet med fremmede arter i Artsdatabanken. Hun sier at Artsdatabankens mål er å skaffe til veie det kunnskapsgrunnlaget som finnes per i dag.
- Det kan være manglende kunnskap på enkelte områder, men uansett er dette det kunnskapsgrunnlaget vi har, sier hun. Gederaas understreker at arbeidet med denne versjonen av Svartelista er bredere forankret enn noen gang.
- Denne gangen har vi hatt en mye mer omfattende involvering enn vi hadde forut for lista som kom i 2012. I 2014 innhentet vi
Gå til medietDe fremmede artene som blir risikovurdert, blir delt inn i fem kategorier: Ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. Det er de to siste kategoriene som utgjør Norsk svarteliste, og i disse to kategoriene finner vi flere av de vanligste utenlandske produksjonstreslagene våre. Sitkagran vurderes for eksempel å medføre svært høy økologisk risiko. Men i følge innspillene som er kommet er det faglige grunnlaget for disse vurderingene ofte svært dårlig dokumentert. Det oppleves da alvorlig når myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå bruker nettopp Artsdatabankens svarteliste som grunnlag for avgjørelser knyttet til tillatelser og forbud mot bruk av disse artene, og mange av innspillene bærer preg av både bekymring og manglende tillit.
Lisbeth Gederaas er seniorrådgiver og leder arbeidet med fremmede arter i Artsdatabanken. Hun sier at Artsdatabankens mål er å skaffe til veie det kunnskapsgrunnlaget som finnes per i dag.
- Det kan være manglende kunnskap på enkelte områder, men uansett er dette det kunnskapsgrunnlaget vi har, sier hun. Gederaas understreker at arbeidet med denne versjonen av Svartelista er bredere forankret enn noen gang.
- Denne gangen har vi hatt en mye mer omfattende involvering enn vi hadde forut for lista som kom i 2012. I 2014 innhentet vi
