Norsk Landbruk
18.06.2026
Jeg vil absolutt ikke at det skal bli et sånn «veterinæryrket er så forferdelig»-intervju.
Boka er først og fremst en kjærlighetserklæring til mennesker, dyr og naturen, smiler Hanna Marie Fosse Nes.
EN HVERDAG MED LIV OG DØD Nationen møter henne på Adamstuen i Oslo, der veterinærhøyskolen lå før den ble flyttet ut på Ås.
Hanna Marie har ikke vært tilbake siden hun ble uteksaminert i 2017.
Siden den gang har hun jobbet sju år som veterinær både på Sunnmøre, i Trøndelag og på Helgelandskysten, både som fast ansatt og som vikar.
Og selv om liv og død har vært en del av hverdagen hennes i årevis, glemmer hun aldri den dagen hun avlivet en hest for første gang inne i obduksjonssalen.
I en eim av vominnhold, blod og avføring bladde hun seg fram mellom tarmer, milt og leveren på død gris, da en levende fjording plutselig sto i døråpningen sammen med en dyrepleier.
Livskvaliteten til hesten tilsa at døden ville være et bedre alternativ.
Da læreren tok fram boltepistolen, hadde Hanna Marie bare sett bilde av dette redskapet. Likevel hørte hun seg selv spørre om hun kunne få avlive hesten.
Læreren sa ja. Jeg følte ingen usikkerhet. Bare en klar visshet om at dette var kanskje den eneste gangen jeg kunne gjøre det før jeg sto alene i felt, sier veterinæren.
MENNESKEMØTER
Nå gir hun ut sin første bok. Dyrlegen. Tett på mennesker, dyr og naturens grenseløse skjønnhet.
Det er ikke en tilfeldighet at ordet mennesker kommer før både dyr og natur i tittelen.
Dyrevelferd henger tett sammen med at menneskene har det bra, enten det er snakk om bonden, veterinæren eller hundeeieren. Dyra er helt avhengig av menneskene og det er bare menneskene som har makt til å endre systemene, sier Hanna Marie.
Gå til medietEN HVERDAG MED LIV OG DØD Nationen møter henne på Adamstuen i Oslo, der veterinærhøyskolen lå før den ble flyttet ut på Ås.
Hanna Marie har ikke vært tilbake siden hun ble uteksaminert i 2017.
Siden den gang har hun jobbet sju år som veterinær både på Sunnmøre, i Trøndelag og på Helgelandskysten, både som fast ansatt og som vikar.
Og selv om liv og død har vært en del av hverdagen hennes i årevis, glemmer hun aldri den dagen hun avlivet en hest for første gang inne i obduksjonssalen.
I en eim av vominnhold, blod og avføring bladde hun seg fram mellom tarmer, milt og leveren på død gris, da en levende fjording plutselig sto i døråpningen sammen med en dyrepleier.
Livskvaliteten til hesten tilsa at døden ville være et bedre alternativ.
Da læreren tok fram boltepistolen, hadde Hanna Marie bare sett bilde av dette redskapet. Likevel hørte hun seg selv spørre om hun kunne få avlive hesten.
Læreren sa ja. Jeg følte ingen usikkerhet. Bare en klar visshet om at dette var kanskje den eneste gangen jeg kunne gjøre det før jeg sto alene i felt, sier veterinæren.
MENNESKEMØTER
Nå gir hun ut sin første bok. Dyrlegen. Tett på mennesker, dyr og naturens grenseløse skjønnhet.
Det er ikke en tilfeldighet at ordet mennesker kommer før både dyr og natur i tittelen.
Dyrevelferd henger tett sammen med at menneskene har det bra, enten det er snakk om bonden, veterinæren eller hundeeieren. Dyra er helt avhengig av menneskene og det er bare menneskene som har makt til å endre systemene, sier Hanna Marie.
