Gjennom hele filmhistorien har arkitekter vært en yndet yrkesgruppe å portrettere. Vi har mange varianter: Fra Wesley Snipes i «Jungle Fever», som slenger kvinner på tegnebrettet og kaster seg over dem, til Tom Hanks i «Sleepless in Seattle», som vandrer småtrist ute i regnet. I sommer ble det kjent at Keanu Reeves skal spille arkitekten Daniel Burnham i filmatiseringen av romanen «The Devil in the White City», som blant annet omhandler Burnhams ønske om å markere seg under verdensutstillingen i Chicago i 1893.
GENIET OG LOGIKEREN
Filmhistoriens kanskje mest ikoniske portrett av en arkitekt er karakteren Howard Roark i King Vidors «The Fountainhead» (1949), basert på Ayn Rands roman. Roark, spilt av Gary Cooper, er den staute og kjekke mannlige arkitekten, full av integritet og kun drevet av sine egne idealer om kvalitet, som heller tar seg jobb som svettende arbeider enn å inngå kompromisser og endre sin moderne, visjonære arkitektur. Han er et geni, som bestandig blir motarbeidet av trangsynte klassisister, og alle har en mening om ham og ser opp til ham, enten det er i beundring eller i misunnelse. Filmens avsluttende bilde er bokstavelig talt arkitekten på toppen av sin nye skyskraper, bygget helt etter hans tegninger.
«The Fountainhead» er blitt hyllet av politisk konservative og liberale for sitt forsvar for enkeltmenneskets ukrenkelige frihet og integritet, men filmen tegner altså også opp et ideal for arkitekten,
