Fagpressenytt

I boka Portnerboligen møter vi Einar - en tilsynelatende glad gutt men med mørke tendenser som ligger på lur og gnisser i leserens bevissthet. For alt er ikke som det skal med Einar. Søsteren hans, Svanhild, viker noen ganger unna i undring kombinert med en slags diffus redsel, og hos moren og faren er det en subtil visshet som aldri kommer helt til orde.
I bunnen ligger også den halvt ihjeltidde skammen og stigmatiseringen som omgir familien når Einar til slutt havner på anstalt.
- Du baserer deg på historiske kilder, men har likevel valgt romanformen?
- Da jeg først leste min onkels sykejournal som startet på begynnelsen av 1950-tallet, skjønte jeg at jeg satt på et dokument som forteller om en historisk epoke i norsk etterkrigspsykiatri. Jeg kjente at det forpliktet. Jeg valgte til slutt romanformen fordi jeg selv opplever at litteratur er en fantastisk døråpner inn til kunnskap om andre menneskers levde liv og temaer vi kanskje ellers ikke har tilgang til.

Vokste opp der
Tittelen Portnerboligen er ikke tilfeldig valgt. Gøril Hellen forteller at hennes onkel faktisk vokste opp i en portnerbolig.
- Det spesielle i min onkels hist