Jeg er kommuneadvokat. Kontoret mitt har tre ansatte. Vi prosederer mange saker for fylkesnemndene og tingretten i løpet av året. Innlegget er skrevet på egne vegne, ikke på vegne av mine klienter.
I august i fjor hadde Advokatbladet en artikkel basert på advokat Ingrid Lauvås' kronikk hos NRK den 17.08.18. I kronikken tar Lauvås tar opp spørsmålet om media bør få adgang til å overvære barnevernssaker.
Jeg forstår hennes syn slik at hun ønsker at de private parter skal få anledning til å bestemme at media skal få overvære barnevernssaker, og at fylkesnemndas leder bare i begrenset grad skal kunne overprøve dette. Det formuleres slik i artikkelen i Advokatbladet:
«Det må etableres et prinsipp og en praksis om at mediene får innsyn dersom de private parter ønsker det, og så får det heller være slik at nemnden trenger en god begrunnelse for å nekte innsyn i enkeltsaker.»
Med «private parter» oppfatter jeg at Lauvås mener foreldrene, som er logisk nok siden barnet i de aller fleste tilfeller ikke har egen partsstatus.
Svært sterkt inngrep
I kronikken fremgår advokat Lauvås sitt syn slik:
«Jeg mener det ikke er store forskjeller på straffesaker og barnevernssaker. Inngripenen i livet til de aktuelle parter i begge saker er enorme. Men å miste sitt barn er en større inngripen enn fengsel.
()
Jeg mener overhodet ikke at alle barnevernssaker skal være offentli