AddToAny

Sju måter å feile med statistikk på

Sju måter å feile med statistikk på
- I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral.
Flodbølger av data gjør liten nytte dersom forskerne mangler innsikt i egne statistiske analyseverktøy. Det er nok av feller å gå i.

Statistikken er i tillegg såpass komplisert at det kan være ganske enkelt å trikse med resultatene uten særlig risiko for å bli oppdaget.

- Det skal mye til å sette seg inn i data, metoder og utregninger i en studie. Det er ganske få som har kompetansen til å gå grundig inn i andres statistiske analyser, sier Holden, som er administrerende direktør i Norsk Regnesentral (NR).

Krise!

Hvorfor er statistikk så viktig i forskning? Statistiske metoder gjør det mulig å undersøke et utvalg for å trekke konklusjoner om en helhet. Medisiner prøves ut på grupper med forsøkspersoner i flere runder, før det kan antas at de vil virke bra for folk flest. En utvalgt gruppe mennesker får spørsmål om sine politiske preferanser så samfunnsforskeren kan vurdere hvor stor oppslutning de ulike partiene har for tiden.

«Reproduserbarhetskrisen» er navnet på et mye omtalt uføre forskningen har stått i de siste tiårene - og det handler ikke om at forskere har problemer med å formere seg. En stor andel publiserte forskningsfunn kan ikke gjenskapes.

Selv med tilgang til de originale dataene og regneverktøyene, så går det ikke. Selve dataanalysene lar seg ikke repetere. Forskeres misbruk og/eller manglende forståelse av statistikk blir nesten alltid trukket frem som en viktig forklaring på krisen.

- Det er så utrolig mye som kan gjøres feil. Flere ting enn det forskerne har beskrevet i en studie, kan ha innvirkning, sier Anders Løland, assisterende forskningssjef ved NR.

Her er sju vanlige feilskjær:

1. Dårlig datagrunnlag

Størrelsen på utvalget og utvelgelsesmetodene er viktige valg for alle forskere.

- Det er en vanlig misforståelse at det alltid er best med et stort utvalg og masse data. Et utvalg som ikke er representativt, er mye verre enn et lite utvalg, sier Jan Terje Kvaløy, professor ved Universitetet i Stavanger.

Han ser for seg et tenkt eksperiment hvor forskere spør 10 000 næringslivsledere om synet på norsk EU-tilknytning.

- Det vil ikke akkurat gi representative data for befolkningen som helhet. Et representativt utvalg på 500 personer vil gi et mye riktigere bilde, sier professoren.

Andre ganger er det mindre åpenbart at et utvalg er skeivt, som i en amerikansk undersøkelse fra 2015. Den så på 35 000 tenåringer som kom til legevakten etter ATV-ulykker, og viste at det gikk bedre med de som ikke hadde brukt hjelm.

- Problemet er at

Les mer

Flere saker fra Forskningsetikk

Myndigheiter og offentlege etatar manglar kunnskap om forskingsetikk. Det har allereie gitt alvorlege følger. No åtvarar etisk komité.
Forskningsetikk 14.10.2019
Ein norsk lege blei pålagt å vere med i forskingsprosjektet til NAV. Seinare brukte etaten data frå forskinga i ei tilsynssak mot legen, og i 2018 mista han retten til å praktisere for trygda si rekning.
Forskningsetikk 14.10.2019
Utdanningsdirektoratet har i fleire år gitt særleg sensitive og ikkje-anonyme data frå barn og unge vidare til forskarar. Samtykket frå barna har ikkje vore i samsvar med dei forskingsetiske normene.
Forskningsetikk 14.10.2019
Allerede før han formelt ble ansatt, hadde Universitet i Oslos første vitenskapsombud fått en rekke henvendelser. Knut Willem Ruyter gleder seg til å gi råd og megle, men vil ikke ende opp som skriftestol for angrende syndere.
Forskningsetikk 14.10.2019
I en eske med endelig destinasjon Påskeøya ligger 12 hodeskaller. Tre av dem har noen bittesmå hull innerst i øregangen.
Forskningsetikk 14.10.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt