Magasinet for fagorganiserte
29.04.2026
Noen aprildager i 1986 vil bli husket som arbeidskonflikten uten sidestykke i ny norsk historie. I år er det 40 år siden vi fikk 37,5 timers arbeidsuke. tekst: jan-erik
Tariffoppgjøret i 1986 endte i en historisk arbeidskonflikt.
LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke, mens arbeidsgiverne ville ha moderasjon.
Over 100.000 arbeidstakere ble satt på porten over natta. Arbeidsgiverne hadde tatt i bruk sitt sterkeste maktmiddel i lønnskampen: lockout. Dermed ble de ansatte nektet å gå på jobb, og fikk heller ikke lønn.
Men fagbevegelsen skulle til slutt komme seirende ut av konflikten, og dagens arbeidsuke på 37,5 timer ble en realitet.
Hvorfor er arbeidskonflikten i 1986 uten sidestykke? Magasinet for fagorganiserte mente konflikten først og fremst ville bli husket i ettertid på grunn av «arbeidsgivernes totale knefall hvor de selv ble offer for sin egen medisin».
BEST BETALT I VERDEN
Det anslås at nærmere en halv million ble berørt av konflikten, når familiene til de ansatte regnes med. Svært få, sannsynligvis ingen, som var i arbeid, hadde opplevd en lockout før. Alle skjønte alvoret i situasjonen. De som ble rammet av konflikten, viste kampmoral og solidaritet få trodde fantes i dag. Landets avistitler fikk krigstyper.
«BEST BETALT I VERDEN», sto det på forsida av Dagbladet. Og avisa fulgte opp med at Pål Kraby, administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og arkitekten bak lockouten, mente at norske arbeidere var for godt betalt mens lederne levde på sultelønn. Dette skapte meget sterke reaksjoner. Det var å helle bensin på bålet.
I POSE OG SEKK
Tida mellom lønnsoppgjørene i 1984 og 1986 var ifølge historiker Trond Bergh preget av til dels radikal høyttenkning og nye utspill. Derfor var det mye spenning og usikkerhet knyttet til tariffoppgjøret i 1986.
Arbeidsgiverne med regjeringen på lag ønsket seg moderasjon. Arbeidsgiverne sa de kun
Les opprinnelig artikkelLO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke, mens arbeidsgiverne ville ha moderasjon.
Over 100.000 arbeidstakere ble satt på porten over natta. Arbeidsgiverne hadde tatt i bruk sitt sterkeste maktmiddel i lønnskampen: lockout. Dermed ble de ansatte nektet å gå på jobb, og fikk heller ikke lønn.
Men fagbevegelsen skulle til slutt komme seirende ut av konflikten, og dagens arbeidsuke på 37,5 timer ble en realitet.
Hvorfor er arbeidskonflikten i 1986 uten sidestykke? Magasinet for fagorganiserte mente konflikten først og fremst ville bli husket i ettertid på grunn av «arbeidsgivernes totale knefall hvor de selv ble offer for sin egen medisin».
BEST BETALT I VERDEN
Det anslås at nærmere en halv million ble berørt av konflikten, når familiene til de ansatte regnes med. Svært få, sannsynligvis ingen, som var i arbeid, hadde opplevd en lockout før. Alle skjønte alvoret i situasjonen. De som ble rammet av konflikten, viste kampmoral og solidaritet få trodde fantes i dag. Landets avistitler fikk krigstyper.
«BEST BETALT I VERDEN», sto det på forsida av Dagbladet. Og avisa fulgte opp med at Pål Kraby, administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og arkitekten bak lockouten, mente at norske arbeidere var for godt betalt mens lederne levde på sultelønn. Dette skapte meget sterke reaksjoner. Det var å helle bensin på bålet.
I POSE OG SEKK
Tida mellom lønnsoppgjørene i 1984 og 1986 var ifølge historiker Trond Bergh preget av til dels radikal høyttenkning og nye utspill. Derfor var det mye spenning og usikkerhet knyttet til tariffoppgjøret i 1986.
Arbeidsgiverne med regjeringen på lag ønsket seg moderasjon. Arbeidsgiverne sa de kun
