HK-Nytt
22.01.2018
Roger Jacobsen snakket helst ikke med fremmede. Nå er han ofte å finne på en talerstol eller på en scene.
Hvis du absolutt må, så.
Det svarer Roger Jacobsen på spørsmålet om HK-Nytt kan få gjøre et portrettintervju med ham.
Vi tolker det som et ja, og gjør en avtale om å komme hjem til lederen i Handel og Kontors bransjeråd for privat handel og service. I det siste har Jacobsen tatt del i krangelen mellom HK og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) om hvem av dem som skal organisere lageransatte. Hvem er Jacobsen egentlig? Og hvorfor mener han det han mener?
Men først skal vi på bar.
Soul og blues på bass
I enden av en tjue meter lang bardisk og like mange meter restaurant møblert med frittstående bord, stoler og gjester, er det en bitteliten scene. «Smelteverket» i kjelleren på Mathallen sentralt i Oslo byr på mat, drikke og gratiskonserter lørdags ettermiddager. Denne lørdagen er det Daryl McDade og Soul XL Band som har inntatt posisjonene på scenen. Mens både frontfiguren og trommisen er profesjonelle musikere, er det amatøren Roger Jacobsen som håndterer bassen. Det går i soul, blues og gamle gode sanger som «The dock of the bay». Bare ørsmå grimaser i Rogers ansikt viser tegn på innlevelse, blikket vender han nesten utelukkende mot bassen i fanget.
- Selv om Roger spiller på fritida, er ikke dette en vanlig hobby for ham. Han er jævlig god, det må du få med, sier trommisen til HK-Nytt i en pause.
Kjærester og kolleger
Tre dager senere møtes vi hjemme hos Jacobsen på Skjønnhaug i Nes kommune i Akershus. I et gammelt hus, like ved veien, og med mange hundre meters avstand til nærmeste nabo, holder han, samboeren Kari og datteren Leni Emilie til, sammen med to katter.
- Det er bare én grunn til at man bosetter seg i villmarka - det er kvinnfolk, det, sier eidsvollingen og ler.
Kari møtte han på jobben, Solar Norge på Kløfta, for en 18 års tid siden. Om den søte musikken oppsto mellom lagerhyllene eller over fredagsvaflene i kantina, har Roger ikke helt klart for seg. Det bare blei sånn, forklarer han.
Å være kolleger og samboere er uproblematisk, mener han. De første par årene jobbet han
Les opprinnelig artikkelDet svarer Roger Jacobsen på spørsmålet om HK-Nytt kan få gjøre et portrettintervju med ham.
Vi tolker det som et ja, og gjør en avtale om å komme hjem til lederen i Handel og Kontors bransjeråd for privat handel og service. I det siste har Jacobsen tatt del i krangelen mellom HK og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) om hvem av dem som skal organisere lageransatte. Hvem er Jacobsen egentlig? Og hvorfor mener han det han mener?
Men først skal vi på bar.
Soul og blues på bass
I enden av en tjue meter lang bardisk og like mange meter restaurant møblert med frittstående bord, stoler og gjester, er det en bitteliten scene. «Smelteverket» i kjelleren på Mathallen sentralt i Oslo byr på mat, drikke og gratiskonserter lørdags ettermiddager. Denne lørdagen er det Daryl McDade og Soul XL Band som har inntatt posisjonene på scenen. Mens både frontfiguren og trommisen er profesjonelle musikere, er det amatøren Roger Jacobsen som håndterer bassen. Det går i soul, blues og gamle gode sanger som «The dock of the bay». Bare ørsmå grimaser i Rogers ansikt viser tegn på innlevelse, blikket vender han nesten utelukkende mot bassen i fanget.
- Selv om Roger spiller på fritida, er ikke dette en vanlig hobby for ham. Han er jævlig god, det må du få med, sier trommisen til HK-Nytt i en pause.
Kjærester og kolleger
Tre dager senere møtes vi hjemme hos Jacobsen på Skjønnhaug i Nes kommune i Akershus. I et gammelt hus, like ved veien, og med mange hundre meters avstand til nærmeste nabo, holder han, samboeren Kari og datteren Leni Emilie til, sammen med to katter.
- Det er bare én grunn til at man bosetter seg i villmarka - det er kvinnfolk, det, sier eidsvollingen og ler.
Kari møtte han på jobben, Solar Norge på Kløfta, for en 18 års tid siden. Om den søte musikken oppsto mellom lagerhyllene eller over fredagsvaflene i kantina, har Roger ikke helt klart for seg. Det bare blei sånn, forklarer han.
Å være kolleger og samboere er uproblematisk, mener han. De første par årene jobbet han


































































































