Handikapnytt
10.06.2022
Storkrig i Europa har tvunget statsminister Jonas Gahr Støre til å stokke om på mange av planene som ble lagt i Hurdal i fjor høst. Men verdiene ligger fast, og de er enda viktigere når prioriteringene blir hardere, mener han.
Det føles så lenge siden. Som om det var i en helt annen virkelighet Handikapnytts redaktør møtte den daværende opposisjons- og Ap-lederen Jonas Gahr Støre på en jernbaneperrong for å høre og se hvor vanskelig det er for rullestolbrukere å ta toget fra Kolbotn stasjon.
Skal du sørover, er det ikke bare vanskelig. Det er rett og slett umulig.
Det var høsten 2020. Siden den gang har Arbeiderpartiets leder vunnet et valg, blitt statsminister, ledet Norge gjennom et ekstranummer med pandemitiltak, fått kjeft for rekordhøye strømpriser - og vært vitne til at et av våre naboland har startet en brutal angrepskrig midt i Europa.
Det er som om møtet på stasjonen, der vi snakket om funksjonshemmedes rett til å ta toget som andre folk, fant sted i en annen tid.
Før krigen, som det heter. Nå sitter vi på statsministerens kontor, i det Jonas Gahr Støre kaller en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Krigen siver inn også i et intervju som handler om regjeringens politikk for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Som for eksempel når vi peker på Hurdalsplattformen der regjeringen tar mål av seg om å gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innen 2030. Det er ikke veldig lenge til. Så hva kommer regjeringen til å gjøre for at det skal bli virkelighet?
- Dette tar statsråden med seg inn i sin politiske hverdag. Hurdalsplattformen er fordelt på ulike statsråder, og dette er et oppdrag som Tonje Brenna har. Og kommunalministeren. Målene er klare. Så må vi gjøre det vi kan i riktig rekkefølge. Dette har vi satt ord på. Vi har en klar ambisjon og retning, svarer statsministeren nøkternt.
Men så kommer det:
- Jeg tror det blir i min lodd å gjenta dette i nesten alt vi snakker om. Vi har altså krig i Europa. Vi har en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det kommer til å få betydning for nesten alt vi gjør. Og det må vi bare være ærlige om, at rekkefølgen og vektleggingen av de planene vi har i Hurdal vil bli påvirket av det. Det gjelder ikke dette feltet spesielt, men hele bredden.
Verdigrunnlaget består
- Mange av faktorene som skal til for å sikre funksjonshemmedes likestilling i Norge, er ting som koster penger. Kan vi stå i en situasjon der det å få gjennomslag for ønsker, behov og krav for denne og andre grupper rett og slett blir vanskeligere?
- Verdigrunnlaget for denne regjeringen er å stille opp for dem som trenger politikk mest. Vi har et annet syn på rettferdig fordeling, en vilje til å løfte dem som er blitt hengende etter. Dette er et verdigrunnlag i Hurdalsplattformen som ikke endres, tvert imot. Når vi går inn i mer krevende tider, med en enorm sikkerhetspolitisk krise på vårt kontinent, blir verdigrunnlaget enda viktigere for hvordan vi prioriterer og bruker ressurser. Det er jeg tydelig på.
- Prioriteringer kan bli enda tøffere?
- Ja!
- Og enda flere kommer og maser på deg?
- Ja, men det er en del av det å være politiker. Akkurat nå er vi på vei ut av en pandemi, og norsk økonomi går veldig godt. Det er høy temperatur og høyt tempo. En oppgave nå er å hindre at vi får så høy temperatur at vi får alt i revers. Det legger noen begrensinger på hvor mye penger det er riktig at staten bruker. Dette er en noe kjedelig observasjon for utøvende politikere i posisjon, men det er ansvarlig. Jeg er opptatt av begrepet trygg økonomisk styring. Og trygghet i hverdagen krever faktisk at vi på noen områder holder igjen. Men da blir det desto viktigere hvilke verdier man bruker når man prioriterer.
Forstørrelsesglass for sårbarhet
- Apropos pandemi. Forhåpentligvis er den over, og det var hyggelig å kunne hånd-hilse på deg. Nå er vi i en evalueringsfase for å lære av erfaringene. Rapportene viser at funksjonshemmede i mange sammenhenger har båret de største byrdene. Hvordan kan samfunnets kriseberedskap bli mer inkluderende?
- Da samfunnet stengte ned etter mars 2020, var det en del av de mest sårbare med behov for daglige tjenester som plutselig ikke fikk det. Norges institusjon for menneskerettigheter har pekt på at noen mistet menneskerettighetene sine i den situasjonen som Norge var i. Dette er en urovekkende erfaring og en tung lærdom å ta med til neste
Gå til medietSkal du sørover, er det ikke bare vanskelig. Det er rett og slett umulig.
Det var høsten 2020. Siden den gang har Arbeiderpartiets leder vunnet et valg, blitt statsminister, ledet Norge gjennom et ekstranummer med pandemitiltak, fått kjeft for rekordhøye strømpriser - og vært vitne til at et av våre naboland har startet en brutal angrepskrig midt i Europa.
Det er som om møtet på stasjonen, der vi snakket om funksjonshemmedes rett til å ta toget som andre folk, fant sted i en annen tid.
Før krigen, som det heter. Nå sitter vi på statsministerens kontor, i det Jonas Gahr Støre kaller en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Krigen siver inn også i et intervju som handler om regjeringens politikk for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Som for eksempel når vi peker på Hurdalsplattformen der regjeringen tar mål av seg om å gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innen 2030. Det er ikke veldig lenge til. Så hva kommer regjeringen til å gjøre for at det skal bli virkelighet?
- Dette tar statsråden med seg inn i sin politiske hverdag. Hurdalsplattformen er fordelt på ulike statsråder, og dette er et oppdrag som Tonje Brenna har. Og kommunalministeren. Målene er klare. Så må vi gjøre det vi kan i riktig rekkefølge. Dette har vi satt ord på. Vi har en klar ambisjon og retning, svarer statsministeren nøkternt.
Men så kommer det:
- Jeg tror det blir i min lodd å gjenta dette i nesten alt vi snakker om. Vi har altså krig i Europa. Vi har en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det kommer til å få betydning for nesten alt vi gjør. Og det må vi bare være ærlige om, at rekkefølgen og vektleggingen av de planene vi har i Hurdal vil bli påvirket av det. Det gjelder ikke dette feltet spesielt, men hele bredden.
Verdigrunnlaget består
- Mange av faktorene som skal til for å sikre funksjonshemmedes likestilling i Norge, er ting som koster penger. Kan vi stå i en situasjon der det å få gjennomslag for ønsker, behov og krav for denne og andre grupper rett og slett blir vanskeligere?
- Verdigrunnlaget for denne regjeringen er å stille opp for dem som trenger politikk mest. Vi har et annet syn på rettferdig fordeling, en vilje til å løfte dem som er blitt hengende etter. Dette er et verdigrunnlag i Hurdalsplattformen som ikke endres, tvert imot. Når vi går inn i mer krevende tider, med en enorm sikkerhetspolitisk krise på vårt kontinent, blir verdigrunnlaget enda viktigere for hvordan vi prioriterer og bruker ressurser. Det er jeg tydelig på.
- Prioriteringer kan bli enda tøffere?
- Ja!
- Og enda flere kommer og maser på deg?
- Ja, men det er en del av det å være politiker. Akkurat nå er vi på vei ut av en pandemi, og norsk økonomi går veldig godt. Det er høy temperatur og høyt tempo. En oppgave nå er å hindre at vi får så høy temperatur at vi får alt i revers. Det legger noen begrensinger på hvor mye penger det er riktig at staten bruker. Dette er en noe kjedelig observasjon for utøvende politikere i posisjon, men det er ansvarlig. Jeg er opptatt av begrepet trygg økonomisk styring. Og trygghet i hverdagen krever faktisk at vi på noen områder holder igjen. Men da blir det desto viktigere hvilke verdier man bruker når man prioriterer.
Forstørrelsesglass for sårbarhet
- Apropos pandemi. Forhåpentligvis er den over, og det var hyggelig å kunne hånd-hilse på deg. Nå er vi i en evalueringsfase for å lære av erfaringene. Rapportene viser at funksjonshemmede i mange sammenhenger har båret de største byrdene. Hvordan kan samfunnets kriseberedskap bli mer inkluderende?
- Da samfunnet stengte ned etter mars 2020, var det en del av de mest sårbare med behov for daglige tjenester som plutselig ikke fikk det. Norges institusjon for menneskerettigheter har pekt på at noen mistet menneskerettighetene sine i den situasjonen som Norge var i. Dette er en urovekkende erfaring og en tung lærdom å ta med til neste
