Sikkerhet
09.03.2018
Det du bruker til jobb kan andre bruke til terror og annen kriminalitet. Virksomheter plikter å sikre kjemikaliene sine.
Mer eller mindre «uskyldige» kjemikalier kan bli til våpen i hendene på folk med onde hensikter. Mens politiet, og spesielt sikkerhetstjenesten (PST) har ansvar for å oppdage personer med onde hensikter, er det blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som skal minimere muligheten for at stoffene kommer i feil hender.
DSB forvalter regelverket og kan gi råd til virksomheter for hvordan de best kan oppbevare kjemikalier og sikre at de ikke havner på avveie. Vi vil her gi en oversikt over de viktigste reglene og prinsippene.
Brann- og eksplosjonsvernloven er den sentrale på eksplosjonsvernområdet. Under loven hører en rekke forskrifter med relevante bestemmelser om sikring av farlige stoffer. I regelverket brukes gjerne sikringsbegrepet eller det å hindre at stoffene kommer på avveie eller havner i urette hender og benyttes til uønskede tilsiktede hendelser.
Sikkerhet vs. sikring
I Norge har det ikke vært en klar praksis i å skille mellom begrepene sikkerhet og sikring, i motsetning til for eksempel USA og England hvor man lenge har etablert et eget selvstendig sikringsbegrep: «Security» i HSSE - «health, safety, security and environment». Distinksjonen har imidlertid blitt mer aktualisert i lovgivningen etter en rekke terroraksjoner fra begynnelsen av 2000-tallet og utover.
Sikkerhet relaterer seg til vern mot ordinære ulykker. Sikring knytter seg derimot til vern mot uønskede, og som regel ulovlige, hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Sikring mot «uønskede tilsiktede hendelser» omfatter forhold som terrorisme, sabotasje, spionasje, kriminalitet, vandalisme og selvdestruktive handlinger.
Eksplosjonsfare i lovgivingen
EU gir sikring mye oppmerksomhet, og dermed er dette også viktig for Norge i kraft av EØS-avtalen. Sikringsaspektet er tydelig i en rekke forskrifter under loven, blant annet forskrift av 2. juni 2015 nr.
Gå til medietDSB forvalter regelverket og kan gi råd til virksomheter for hvordan de best kan oppbevare kjemikalier og sikre at de ikke havner på avveie. Vi vil her gi en oversikt over de viktigste reglene og prinsippene.
Brann- og eksplosjonsvernloven er den sentrale på eksplosjonsvernområdet. Under loven hører en rekke forskrifter med relevante bestemmelser om sikring av farlige stoffer. I regelverket brukes gjerne sikringsbegrepet eller det å hindre at stoffene kommer på avveie eller havner i urette hender og benyttes til uønskede tilsiktede hendelser.
Sikkerhet vs. sikring
I Norge har det ikke vært en klar praksis i å skille mellom begrepene sikkerhet og sikring, i motsetning til for eksempel USA og England hvor man lenge har etablert et eget selvstendig sikringsbegrep: «Security» i HSSE - «health, safety, security and environment». Distinksjonen har imidlertid blitt mer aktualisert i lovgivningen etter en rekke terroraksjoner fra begynnelsen av 2000-tallet og utover.
Sikkerhet relaterer seg til vern mot ordinære ulykker. Sikring knytter seg derimot til vern mot uønskede, og som regel ulovlige, hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Sikring mot «uønskede tilsiktede hendelser» omfatter forhold som terrorisme, sabotasje, spionasje, kriminalitet, vandalisme og selvdestruktive handlinger.
Eksplosjonsfare i lovgivingen
EU gir sikring mye oppmerksomhet, og dermed er dette også viktig for Norge i kraft av EØS-avtalen. Sikringsaspektet er tydelig i en rekke forskrifter under loven, blant annet forskrift av 2. juni 2015 nr.
